Hopp til innhold

Sunn frokost mangedobler sjansen for toppkarakterer

Sunn frokost og lunsj gjør underverker for de unges konsentrasjon og læreevne, viser fersk forskning.

2500 ungdommer på Agder har svart på om de spiser frokost og lunsj.

Forskere på Agder har spurt 2.500 elever om deres matvaner og resultatene er overraskende. Usunn mat ødelegger for karakterene.

– Jeg tror jeg spiser normalt sunt med tre-fire måltider om dagen, og jeg spiser frokost før jeg kommer på skolen, nikker Nina Egeland som er elev ved Tangen videregående skole i Kristiansand.

En fersk undersøkelse viser at du har tre ganger større sjanse for å få gode karakterer hvis du spiser frokost og lunsj hver dag.

Frokost kan gi femmere og seksere

2.500 ungdommer på Sørlandet har deltatt i undersøkelsen, utført av blant annet Universitet i Agder, Kompetansesenteret for Idrett i Agder og fylkeskommunene på Agder.

Forsker

Frokost og lunsj kan gjøre veien enklere når elevene jakter på femmere og seksere, sier forsker, helse- og idrettsfag ved UIA Tonje Holte Stea.

Foto: Anne Wirsching / NRK

Et av funnene er at regelmessige måltider gjennom dagen er avgjørende for å gjøre det godt på skolen.

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom det å prestere på skolen og det å ha sunne levevaner. Å spise sunne matvarer, trene og bruke sykkel eller beina til og fra skolen, er viktig for å gjøre det skarpt på skolen, sier forsker, helse- og idrettsfag ved Universitetet i Agder Tonje Holte Stea.

– Men sier ikke disse funnene seg litt selv?

Jo, og vi ser en tydelig sammenheng med foreldrenes bakgrunn og utdannelsesnivå, men vi har ikke hatt dataen før nå, sier Holte Stea.

I undersøkelsen er det tatt hensyn til at hver elev har ulik bakgrunn. Uansett hvem de er og hvor de kommer fra, er det frokostvanene som slår mest ut når elevene blir spurt.

Elev gutt

En tolvøres smaker godt, synes Nate Tewoldbhran, elev ved Tangen videregående skole.

Foto: Anne Wirsching / NRK

Dagens første måltid verdsettes ulikt ser vi, men tallene viser klart at det er tre ganger større sjanse for å få en femmer eller sekser på skolen hvis ungdommene får i seg frokost, forklarer Holte Stea.

Kantinematen frister for mye

– Jeg pleide å spise frokost, men nå gidder jeg ikke lenger. Jeg tror ikke jeg får bedre karakterer av det, selv om undersøkelsen sier noe annet, sier Nate Tewoldbhran. Han går på Tangen videregående skole.

Tewoldbhran og klassekameratene velger seg heller bakervarer med mye sukker eller en sjokolade når magen begynner å rumle.

– Vi tar det billigste alternativet og i dette tilfellet er det sukkerdekt, men det er jo godt også, sier Osman.

Undersøkelsen understreker det mange foreldre, helsepersonell og skoler har forsøkt å fortelle i generasjoner.

Helsesøster ved Tangen videregående skole, Gunn Wetrhus har også vært delaktig i undersøkelsen. Hun tror ikke at ungdommen er klar over hvilke valg de tar og konsekvensene det får.

Det er tre ganger større sjanse for å få en femmer eller sekser på skolen hvis ungdommene får i seg frokost.

Tonje Holte Stea - forsker

– Vi har jo tenkt dette i mange år, men nå har vi det i skrevne data. Ungdommene har ikke oversikt over at det de spiser, eller ikke spiser, gir utslag i hvordan de presterer på skolen, sier hun.

– Så, hva må skolen eller samfunnet gjøre for å ta grep her?

Nå står vi her i kantina og bak oss er det et skap med vann og sunne drikker, og vi har en god frokost her på skolen. Det handler om at skolene må ta de riktige valgene. Men, det er ikke så mange som forsyner seg av det sunne, og det må vi gjøre noe med, sier helsesøsteren.

Gunn Wetrhus

Kostvanene har elevene med seg hjemmefra og derfor må foreldrene engasjere seg i sunn mat, sier helsesøster ved Tangen videregående skole, Gunn Wetrhus.

Foto: Anne Wirsching / NRK

Foreldrene må på banen

Forskerne ser en tydelig sammenheng mellom foreldrenes fokus på matvaner og fysisk aktivitet og barnas vaner.

– Mange barn er oppdratt til å tro at det ikke er så farlig å spise frokost, og dermed får vi mange elever i skolen som ikke orker å konsentrere seg, og de opplever humørsvingninger, forteller forsker ved UIA Tonje Holte Stea.

Kostvaner har du med deg hjemmefra. Foreldrene må ha fokus på gode kostvaner før de kommer på skolen og kan bruke egne penger til å handle mat, sier Gunn Wetrhus.

Hun presiserer at elevene også selv må ta ansvar for seg selv og sine valg.

– Jeg synes det er urovekkende at disse elevene som velger så dårlig for seg selv skal bli foreldre en gang og kanskje overleverer sine dårlige valg til de små, sier hun.

Student

Elev Heidi Tjomsås Markussen holder hodet klart med sunn mat.

Foto: Anne Wirsching / NRK

Slutt på brus i skoletida?

Holte Stea sier at forskerne visste at det sannsynligvis var en sammenheng mellom hvordan man presterer og matinntaket hos elevene, men det overrasker at tallene er såpass høye.

– Det er få studier som har bekreftet at sammenhengen er så stor, og nå har vi lokale data som vi må bruke for nå vet vi hvor skoen trykker, sier hun.

– Hvordan vil dere gjøre det?

– Hvorfor skal vi ha brusautomater på skolene, vekk med dem. Vi må tørre å ta slike grep nå, sier forskeren.

I kantina på Tangen videregående skole står elev Heidi Tjomsås Markussen og tar seg en pause sammen med sine venninner.

– Er null brus en løsning?

– Jeg vet at med næringsrik mat til frokost så holder jeg hodet klart og får med meg mye mer på skolen. Dersom jeg velger et usunt og mer sukret alternativ så faller konsentrasjonen fort merker jeg, sier hun.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Feiret Eid med bønn og kake i Kristiansand 01:53
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 0,7 kr
Dyrest kl. 08 1,48 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 5,9 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,4 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %