Flere tar ansiktsoperasjoner – mener «Teams-effekten» forsterker kompleksene

Digitale møter gjør oss mer selvbevisste. Innad i bransjen snakkes det nå om «Teams-effekten».

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– De sier at de har sett seg selv på skjermen og oppdaget noe ved utseendet deres som plager dem, sier administrerende direktør i Aleris Helse Anita Tunold.

De har 14 private sykehus som tilbyr plastikkirurgi. Samtlige har hatt rundt 25 prosent økning i slike operasjoner det siste året.

Tunold sier flere kunder forteller kirurgene at digitale møter gjør dem mer selvbevisste, men mener økningen også skyldes andre faktorer.

– Nå har folk mer tid og kan opereres uten å få sykemelding. De har også mer penger til overs. Tidligere var det også flere som dro til andre land for å få billige operasjoner. Det er det ikke nå.

Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris Helse.

Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris Helse, sier det er viktig å få gode råd av en plastikkirurg før man tar stilling til om man ønsker operasjon eller ikke.

Foto: Privat

«Teams-effekten»

De fleste som ønsker operasjon hos Aleris er i alderen 40–60 år. 7 av 10 er kvinner, men antallet menn øker stadig.

– Vi opererer få unge mennesker og aldri noen under 18 år med mindre det er medisinsk begrunnet, sier Tunold.

Aleris i Lillesand har ansatt en ny plastikkirurg for å møte behovet.

– Det er økt etterspørsel etter alle typer inngrep, men operasjoner som omtales som «Teams-effekten» har økt mest. Det vil si øyelokk, dobbelthake og ansiktsløft, sier daglig leder Astrid Natvik.

Hun tror det å sitte så mye på kamera forsterker det som i utgangspunktet er en liten misnøye.

Astrid Natvik, daglig leder hos Aleris i Lillesand.

Astrid Natvik er daglig leder hos Aleris Helse i Lillesand. Her står hun i rommet hvor pasientene slapper av etter operasjon.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Jobb heller med selvfølelsen

Psykolog Maria Østhassel står bak TikTok-kontoen Psykt deg som retter seg mot unge.

Hun sier at flere studier viser at det kan være uheldig å se seg selv for mye i speilet eller på selfies – og dermed også på digitale møter.

– Det påvirker selvfølelsen negativt. For da speiler man seg i seg selv i stedet for i andres blikk og reaksjoner.

Hun mener klinikker som tilbyr plastikkirurgi på forhånd bør snakke med kundene om de psykologiske aspektene som ligger bak ønsket om operasjon.

– Man kan alltid jobbe med selvfølelsen før man tar en operasjon.

TikTok-psykolog Maria A. Østhassel

TikTok-psykolog Maria Østhassel sier det har blitt mer normalt å se «før og etter»-bilder av folk i sosiale medier. Det endrer synet vårt på hva som er normalt.

Foto: Lars Gunnar Eie / NRK

Administrerende direktør i Aleris Anita Tunold er enig i dette. Hun sier plastikkirurgene deres tenker på dette i møtet med pasientene.

– Får de mistanke om at ønsket om operasjon bunner i psykiske problemer eller urealistiske forventninger, vil pasienten bli avvist og oppmuntret til å søke andre løsninger på problemet sitt.

Tunold legger til at de fleste som opererer seg hos dem er voksne kvinner og menn som har tenkt på det lenge og vet hva de gjør.

Fokusér på den andre

Foredragsholder Cecilie Thunem-Saanum, som etterhvert har blitt godt vant med å snakke til andre via video, synes det var skummelt i starten.

Hadde jeg fokusert på hvordan jeg tar meg ut, hadde jeg ikke gjort dette. Fokuset må være å tenke på den du møter digitalt.

Hun mener trikset er å la være å se så mye på seg selv, men heller våge å se inn i kameralinsa. Det er der dem du møter digitalt er.

Foredragsholderen tror ikke «Teams-effekten» gjør at flere tar plastikkoperasjoner.

– Det handler nok om at folk har mer tid og at de nå kan skjule seg på hjemmekontoret etter operasjonen. Folk tar så mange selfier av seg selv uansett så jeg tror ikke det er noen «Teams- effekt». Så selvopptatte er vi ikke!

Cecilie Thunem-Saanum, foredragsholder i kommunikasjon og tidsbruk.

Cecilie Thunem-Saanum sa hun ikke skulle satse på digitale foredrag da Norge stengte ned. I mai i fjor var hun likevel i gang og liker det.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Trikser heller med lys og kamera

Marin Castberg som tilbringer mellom fire og fem timer i videomøter hver eneste dag, er imidlertid ikke overrasket over økningen.

– Du får et stort skjermbilde av deg selv veldig nærme, sier hun.

Både hun og venninna Cecilie Onsrud Darre-Knudsen har sine triks for å se best mulig ut.

– Du må få hjelp av tyngdekraften ved å sette kameraet litt høyere opp. Også må du ikke ha for sterkt lys på deg selv, sier Darre-Knudsen og ler.

Marin Castberg (t.v.) og Cecilie Onsrud Darre-Knudsen.

Marin Castberg (t.v.) og Cecilie Onsrud Darre-Knudsen synes det er ubehagelig å se seg selv på digitale møter.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 01.12.2021
18 671
Smittede siste 7 dager
257
Innlagte
1 092
Døde
4 229 770
Vaksinerte