Sløyfesnekkeri i Grimstad

– Det hele startet i juni i fjor, da Mauritz skulle på sin første fest, forteller mormor Nina Bie-Lorentzen, mens hun sitter og syr sammen en liten tversoversløyfe med ski-motiv.

Mamma Hanne Bie-Lorentzen Shultz lever under mottoet at hver dag er en fest, og syns det er spesielt gøy å pynte sin lille sønn, Mauritz.

Men sløyfer til små gutter viste seg vanskelig å finne, så da spurte hun like godt sin mor om hjelp til å sy en.

Skapt en trend

Nå har altså Hanne og Nina skapt den lille bedriften "Mormora til Mauritz", som lager sløyfer i alle farger og mønstre, til både store og små, to- og firbeinte.

Men ingen sløyfer lages i mer enn ti eksemplarer.

– Det virker som det er blitt en trend. Jeg tror mange syns det er gøy å ha noe litt unikt, som er håndlaget og ikke masseprodusert, sier Hanne.

På veggen henger bilder av flere TV-profiler og bloggere, som allerede har lagt sin elsk på det festfine tilbehøret.

Stoff i alle farger og mønstre

I hyllene inne på det lille syrommet hjemme hos Nina, finnes stoffer i alle farger og med de utroligste mønster.

Golfballer, instrumenter, snømenn, høner, sykler, båter, pengesedler, hummer. Her finnes noe til enhver anledning.

Mange av mønstrene har Hanne designet selv, og fått trykket på stoff i utlandet. Resten finner hun i sybutikkene i Grimstad og Arendal.

– Siden Grimstad er en landbrukskommune, har vi laget en egen kolleksjon som vi kaller "fjong i fjøset". Så jeg har blant annet designet et stoff med nypoteter på, sier Hanne.

Hun forteller at de sendte en til Kongen i 80-årsgave tidligere i vinter, siden Reddals-bøndene i Grimstad ofte er de første til å levere årets nypoteter til Kongens bord.

Har det gøy

Men noen lønnsom geskjeft er det foreløpig ikke, – til det har de gitt bort altfor mange i gaver.

– Det er bare en hobby, og ikke noe vi gjør for å tjene penger. Det viktigste er at vi har det gøy, og så er det hyggelig å se at folk setter pris på det vi gjør, sier Hanne lattermildt.

Begge har vanlige jobber ved siden av, så sløyfearbeidet gjøres på kveldstid og i helgene.

– Vi er altså tre generasjoner som sitter her nesten hver dag og koser oss med å lage sløyfer. Så får vi se om vi kan tjene noen kroner på det etter hvert, sier Nina, og legger fra seg en ferdig sløyfe på sybordet.