NRK Meny
Normal

Elvene får skylden for mye av plasten i havet

Mye av plastsøppelet man finner langs strendene kommer ikke fra havet, men føres ut til kysten med elver og vassdrag.

Plastsøppel ved Moelva i Lillesand

Frivillige rydder nærmere ett tonn landbruksplast som har samlet seg på et sted ved elvebredden i Moelva i Lillesand.

Foto: Privat

Miljøorganisasjoner ønsker fokus på det som slippes ut i vassdragene, og ønsker å ansvarliggjøre virksomheter langs elvene, og sette i gang rensetiltak.

Ved Moelva i Lillesand ble det nylig plukket flere tonn plast i løpet av noen timer.

Ekstreme mengder

Miljøentusiast Bjørnar Heldal viser oss de vakre områdene langs Moelva. Ett av stedene der elva gjør en sving, ligger det haugevis med plast, lag på lag.

– Her må det være nærmere ett tonn plast fra rundballer som har blitt delvis begravd med jord under flommen sist høst. Det må maskiner til for å fjerne dette, mener Heldal.

Sammen med en rekke andre frivillige har han plukket søppel langs elva flere ganger, sist etter siste flom.

–Det var helt enorme mengder langs bredden nedover her. Og da kan man tenke seg hvor store mengder som faktisk har havnet i sjøen.

Bjørnar Heldal ved Moeleva Lillesand

Bjørnar Heldal viser frem enorme mengder landbruksplast ved Moeleva i Lillesand.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Vårt eget avfall

Internasjonalt står ti store elver i verden for 90 prosent av alt plastavfallet i havet, og selv om tallene ikke er så høye her hjemme, er det betydelig med avfall som kommer nettopp fra vassdragene, sier leder i organisasjonen Våre Strender, Roger Ehnebom.

Rundballer i elv

Elvene på Sørlandet var fulle av rundballer under flommen i oktober i 2017.

Foto: NRK

– Mye av det vi finner under den massive plukkinga på strendene den siste tida, stammer ikke fra båter eller fjerne strøk, men er vårt eget avfall.

Han nevner Q-tips, landbruksplast som eksempler, og jobber nå for å få økt fokus på nettopp vassdragene som fører ut i sjøen.

Roger Ehenebom, Våre Strender

Roger Ehenebom i miljøorganisasjonen Våre Strender vil ha økt fokus på plastsøppel fra vassdragene.

– Det handler mye om logistikk og holdninger. De som driver virksomheter langs elver og vann må ha bedre systemer for å bli kvitt avfallet.

Plast i trærne

Tilbake ved Moelva viser Heldal oss vannfallet som kalles «Helvetesfossen», et navn som passer veldig bra, ifølge Bjørnar Heldal. På breddene her ligger det fortsatt mye plast, til tross for flere rydderunder. I flere av elvene på Sørlandet hang det plast fra rundballer langt opp i trærne etter sist flom.

Rundball langs elveleie

Rundball ved en av elvene på Sørlandet.

Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRK

– Jeg vil gjerne utfordre bøndene på dette. Det er selvsagt utfordrende å ha kontroll når det oppstår er flommer, men her kan det nok sikres bedre, mener han.

Roger Ehnebom i Våre Strender sier organisasjonen nå leter etter ulike teknologiske løsninger for å hindre plasten i flyte nedover i vassdragene.

– I kanalene i Nederland brukes noe som kalles «The bubble barrier ». Et system som ligger på elvebunnen og som ved hjelp av luftbobler, hindrer avfallet i å passere. Dette er noe vi nå undersøker nærmere, sier Ehnebom.

Plastsøppel

Også i Mandalselva var det store mengder plast i trærne etter storflommen.

Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRK