Alarmtelefonen opplever økt pågang

I sommer har Alarmtelefonen for barn og unge opplevd en økning i antall henvendelser på over 20 prosent. Flest bekymringer handler om psykisk helse.

Jostein Nesse og Lene Hennig-Olsen

Jostein Nesse og Lene Hennig-Olsen er ansatt hos den nasjonale Alarmtelefonen for barn og unge lokalisert i Kristiansand. De sier de har fått flere telefoner på nattetid i sommer enn tidligere. Alarmtelefonen er bemannet hele døgnet.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Vi ser en markert økning i antall henvendelser fra i fjor sommer til i år. Vi får flest henvendelser om psykiske helseproblemer som angst, selvmordstanker og selvskading, sier leder av Alarmtelefonen 116 111 for barn og unge, Margrethe Østerhus.

Hun opplyser at de fikk 443 henvendelser fra skoleslutt 23. juni til 31. juli i år. I fjor var antallet i samme periode 362. Det gir en økning på 22 prosent for den nasjonale alarmtelefonen som har base i Kristiansand.

Familievold og adferdsproblemer

Østerhus er ikke overrasket over at psykisk helse havner øverst på innringerstatistikken.

– Det samsvarer med de erfaringene både barnevernstjenesten og skolehelsetjenesten gjør seg. Og også statistikken fra andre hjelpetelefoner for barn og unge, sier Østerhus.

Ifølge en rapport Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i februar behandles rundt fem prosent av barn og unge fra 0–17 hvert år i psykisk helsevern her til lands.

Familievold, konflikter mellom barn og foreldre, foreldres rusmisbruk, adferdsproblemer og omsorgssvikt er andre bekymringer barn og unge tar kontakt om.

Margrethe Østerhus

Leder av den nasjonale alarmtelefonen for barn og unge, Margrethe Østerhus, opplyser at de i sommer har hatt over 20 prosent flere henvendelser enn i fjor. Hun tror i all hovedsak økningen skyldes at de har vært gode til å gi informasjon om at de finnes.

Foto: Privat

Oppleves ensomt

Kristin Oudmayer, fagansvarlig for oppvekst og inkludering i Unicef Norge og forfatter av flere bøker om barns psykiske helse, sier mange som strever i det daglige opplever et økt trykk om sommeren når de daglige rutinene faller bort.

– Da forsterkes behovet for å ha noen å snakke med, sier Oudmayer.

Hun forteller at det å streve med psykiske plager oppleves ganske ensomt for barn og unge, til tross for at åpenheten omkring psykiske helseproblemer har blitt større i samfunnet.

– Mange skammer seg. De kjenner på at de ikke håndterer livet sitt like bra som andre, sier Oudmayer.

Mer fokus på forebygging

Hun mener det bør fokuseres mer på hva unge selv kan gjøre for å håndtere utfordringene de står i. I dag er det ifølge Oudmayer for mye fokus på problemene.

– Vi har ikke nok kunnskap om hvordan vi kan forebygge psykiske helseproblemer. Vi må tydeliggjøre hvilke verktøy familie, barnehage/skole og den unge selv kan bruke, sier Kristin Oudmayer.

Kristin Oudmayer

Kristin Oudmayer har skrevet flere bøker om barns psykiske helse og er fagansvarlig for oppvekst og inkludering i Unicef Norge. Hun tror barn og unge som strever i det daglige opplever sommeren som ekstra tøff.

Foto: Harald Inderhaug / NRK