– Noen har altfor høy terskel for å melde seg syke, men at mange har litt for lav terskel er kanskje et større problem.
Det sier direktør for folkehelse i Agder Vegard Nilsen.
Under pandemien skulle vi holde oss hjemme ved det minste symptom.
Nilsen sier det hadde dramatiske konsekvenser for samfunnet og mener vi ikke kan gjøre det nå.
– Er allmenntilstanden god og man føler seg bra i kroppen, bør man gå på jobb, sier han.
– Har pandemien gjort at vi har fått lavere terskel for å holde oss hjemme?
– Jeg vet ikke og håper det ikke har skjedd.
Høyere sykefravær
Lege- og egenmeldt sykefravær ligger på et høyere nivå nå enn før pandemien.
Det bekrefter rådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB) Unn H. Høydahl.
Deres statistikk viser blant annet at dette sykefraværet var på 4,7 prosent i tredje kvartal 2018 og 4,8 prosent i tredje kvartal 2019.
I samme kvartal i 2022 og 2023 hadde det økt til 5,4 prosent og 5,7 prosent.
– Men det er for tidlig å si noen om sykefraværet har stabilisert seg på dette nivået eller ikke, sier Høydahl.
Hun påpeker at antall syke personer telles på en referansedato hver måned i kvartalet, og at statistikken er litt følsom for valg av referansedato.
Pensjonist Audun Dertz i Arendal tror folkehelsedirektør Nilsen kan være inne på noe.
– Jeg tror han kan ha rett i at terskelen for å være hjemme er for lav hos noen, sier han og ler.
Han mener likevel det er opp til enhver å bedømme om man skal være hjemme ved sykdom.
Astrid Edvardsen tror noe av sykefraværet kan forklares med pandemien.
– Da fikk vi beskjed om å holde oss hjemme når vi hostet litt, og nå tror jeg frykten for å smitte andre henger igjen, sier hun.
Men at noen kan ha for lav terskel, kan ikke bekreftes av de som sitter med statistikken.
– Hvorvidt terskelen for sykemeldinger er blitt lavere, har vi ikke tall i datagrunnlaget vårt for å uttale oss om, sier Høydahl i SSB.
Størst økning i psykiske lidelser
Seniorrådgiver i Nav Lene Lehmann Moberg, vil heller ikke spekulere i det.
– Våre registerdata forteller ikke noe om folks holdninger til sykefravær, sier hun.
Ifølge Moberg i Nav står diagnosen «psykiske lidelser» for den største økningen i sykefraværet fra før pandemien og til nå.
– Dette er den nest største diagnosegruppen, så dette utgjør mange tapte dagsverk, sier hun.
Hun påpeker at de ikke har funnet en sammenheng mellom økningen i psykiske lidelser og covid-19.
Det har de imidlertid gjort når det gjelder sykefravær med diagnosen «trøtthet og slapphet», som har økt både gjennom pandemien og også dette kvartalet.
Når det gjelder legemeldt sykefravær med diagnosen «sykdommer i luftveiene» så har det gått ned siden i fjor.
Sammenliknet med 2019 er det likevel en økning.
– Bør ikke være redde for vanlig luftveissykdom
Apoteker Aleksander Rakicevic ved Vitusapoteket sier at det ikke er så farlig å gå på jobb om man har lette forkjølelsessymptomer.
– Men har man feber og ganske redusert allmenntilstand, anbefaler vi at man holder seg hjemme, sier han.
Folkehelsedirektør Vegard Nilsen sier hans hovedbudskap er at folk ikke bør være redde for vanlig luftveissykdom.
– Selv om det er smittsomt, er det ikke alvorlig sykdom, sier han.
Om allmenntilstanden er god, mener han folk bør gå på jobb.