Forskning viser helsegevinst med doula: – En del av kvinnekampen

– Jeg hadde nylig kommet til Norge. Jeg kjente ikke systemet og hadde ingen familie, sier Sobia Sobia.

30-åringen fra Pakistan har lille Muhammad Hayyan (1 md.) på fanget.

Han kom til verden i januar.

Sobia er blant de hundre første som fødte ved Sørlandet sykehus – med støtte fra en flerkulturell doula.

– Hun ordnet mange ting for meg. Hun er fra Pakistan, og vi snakker samme språk. Det var en veldig hjelp, sier hun.

– Del av kvinnekampen

Andelen fødende kvinner med innvandrerbakgrunn er økende.

Nærmere 26 prosent av barna som tas imot på norske sykehus har nå mamma fra et land utenfor Norge, viser tall fra 2022.

Samtidig er det klart at nyankomne innvandrerkvinner langt oftere møter problemer under graviditet og fødsel, viser Kvinnehelseutvalgets rapport.

– Doula-tilbud er en kvinnerett, tenker jeg. Behovet og utfordringene finnes der ute, og det må myndighetene ta på alvor, sier flerkulturell doula Rabia Ikram Sheikh.

Hun hjalp Sobia i tiden før og etter fødsel.

– Vi møter kvinnene på deres nivå og etter deres behov, sier Ikram Sheikh.

Å snakke samme språk er en fordel. Doulaer bidrar med all mulig hjelp – fra integrering til helsespørsmål.

Ikram Sheikh er klar på at flere fødende innvandrerkvinner bør få tilbudet.

– Jeg tror doulaprosjektet er viktig fordi det er en del av kvinnekampen i dag, sier hun.

Sjekker 350 doula-fødsler

For første gang gjøres det nå en grundig undersøkelse av alle fødsler i Norge med doula-hjelp.

Jordmor og doula-koordinator ved Sørlandet sykehus Hanna Oommen legger fram sin studie til høsten.

– Så langt er resultatene svært lovende. De viser at ordningen gir bedre helse. Dette er riktig vei å gå, sier Oommen.

Hun studerer 350 fødsler med støtte fra flerkulturell doula.

I en kontrollgruppe er like mange innvandrerkvinner som ikke fikk slik hjelp.

Flere nyankomne kvinner føder i Norge etter traumatiske hendelser i hjemlandet.

Noen har opplevd å bli slått under fødsel tidligere.

– Mange kommer fra krig og konflikt og er i en svært sårbar situasjon. De mangler gjerne tillit til norsk helsevesen og er urolige, sier Oommen.

Flere dødfødsler

Innvandrerkvinner opplever oftere problemer under graviditet og fødsel.

Svangerskapsdiabetes. Kvalme.

D-vitaminmangel.

Akutt keisersnitt. Rifter og dødfødsler.

– Vi kan ikke leve med at denne store gruppen fødende har slike problemer. Det gjelder både fysiske plager og skader og psykiske virkninger i ettertid, sier Oommen.

Hun understreker at slike plager påvirker livskvaliteten.

Manglende finansiering

Åtte norske sykehus tilbyr for tiden til sammen 120 doulaer, som totalt ga et tilbud til 200 gravide i 2023.

– Vi vet at flere sykehus ønsker å ha dette tilbudet. Men vi har dessverre ikke pengene som trengs, sier Kristina Sæhle.

Hun er jordmor og rådgiver i Norske Kvinners Sanitetsforening, som organiserer de flerkulturelle doulaene i Norge.

De etterlyser økt satsing.

– Vi synes dette viktige tilbudet burde gått til alle kvinner som har kort botid i Norge, lite nettverk, lite norskkunnskap eller andre sårbarhetsfaktorer, sier Sæhle.

Hun sier den største utfordringen i dag er manglende finansiering.

Til flere sykehus

I sin rapport «Den store forskjellen» i 2023 etterlyste Kvinnehelseutvalget bedre finansiering av ordningen.

I utredningen NOU 23:5 foreslo utvalget 4,6 millioner kroner i øremerkede årlige midler på statsbudsjettet.

Resultatet ble under halvparten – det vil si 2 millioner på statsbudsjettet i både 2023 og 2024.

Nylig slo Helse- og omsorgsdepartementet likevel fast at flere sykehus skal få doula-tilbud.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – som ble lagt frem 1. mars – heter det at doulaordningen skal etableres i flere helseforetak hvor det er mange kvinner med innvandrerbakgrunn.