NRK Meny
Normal

Kulden kan gi færre flått i sommer

I fjor ble over 400 personer i Norge rammet av nevrologisk borreliose etter flåttbitt. Den kalde vinteren langs kysten av Sør-Norge gir nå et håp om færre flått i år enn normalt.

Skogflått

Mange håper å se mindre av denne i år.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Årets vinter i sør har vært kaldere, mer snørik og lengre enn på mange år.

– Vi har hatt mange dager med ekstremt lave temperaturer, og jeg tror at flåtten har hatt en hard vinter, sier flåttforsker ved Universitetet i Agder (UiA), Lars Korslund.

Jakter flått

Midt i skogen ved universitetet jakter forskeren på flått. På den snødekte bakken er det konstruert en liten flåttpark, bestående av hvite pinner som stikker opp fra jorda. De skal simulere gresstråene flåtten vanligvis bruker som transportmiddel opp til dyret den skal suge blod fra.

Lars Korslund forsker på flått

Lars Korslund forsker på flått.

Foto: Tom Nicolai Kolstad / NRK

– Jevnlig går vi ut for å sjekke om det er noe flått som har våknet fra vinterdvalen. Vi følger flåttens overlevelse fra høst til vår, og finner ut hvor kaldt det må være for at evnen til å overleve minker, sier Korslund.

Parken er godt besøkt av de små krypene om sommeren, men ingen flått kryper oppover de hvite pinnene i dag. De ligger under snøen, snart vil det vise seg om de kalde temperaturene har satt sine spor.

– Kalde vintre gjør at færre flått overlever. Jeg vil gjette på en dårlig vinter for flåtten, sier Korslund.

Akkurat hvor høye dødstallene for flåtten er i år, er vanskelig å vite før snøen smelter og flåtten begynner ferden oppover pinnene.

Det er nemlig én faktor som hjelper flåtten. Snøen.

Flåttundersøkelse kan gi svar på hvor mye flått sommeren gir.

Flåttundersøkelse kan gi svar på hvor mye flått sommeren gir.

Foto: Tom Nicolai Kolstad / NRK

– Snøen er som ei dyne

– Snøen er full av luftlommer, så den fungerer som ei god dyne. Selv om temperaturen i lufta kan svinge fra mange minus til pluss, vil det være stabilt under snøen. Det er gode forhold for flåtten, sier han.

Værmeldingen måtte sett annerledes ut hvis vi skulle vært sikre på høye dødstall.

– Først måtte det blitt såpass varmt at snøen hadde smeltet. Hvis vi så hadde fått kulden vi har hatt i det siste, ville det vært verre for flåtten å klare seg.

– Vi har bare erfaring fra tre år med målinger. Mesteparten av forskningen på flått har blitt gjort i varmere strøk. Det kan hende at flåtten i Norge er tøffere enn den vi finner i Frankrike eller Sør-Tyskland, sier Korslund.

Det er ikke lenge før forskeren kan se flått klatre på de hvite pinnene.
Foto: Tom Nicolai Kolstad / NRK

Planlegger flåttvarsel

Lars Korslund og de andre forskerne ved Institutt for naturvitenskapelige fag på UiA har som mål å finne ut så mye om flåtten at de etter hvert kan utvikle en flåttvarsling.

– Dataene vi samler inn kan fortelle oss om hvordan for eksempel tørkeperioder påvirker flåtten. Når vi får nok informasjon, vil vi forhåpentligvis kunne se på værmeldingen og ut fra den melde om hvor mye flått som vil være aktiv i skogen, sier Korslund.