Kraftkommuner frykter lønnsomme skatteordninger står for fall

En av landets rikeste kommuner kan miste mye av inntektene fra vannkraft, dersom skattereglene for dette nå blir endret. Bykle kommune får 60 prosent av inntektene fra vannkraft.

vannkraft

ANGÅR MANGE KOMMUNER: Norske kommuner tjener mellom fire og seks milliarder kroner på vannkraft. Det er det ikke sikkert de kommer til å gjøre i fremtiden.

Foto: Paul Kleiven, Paul Kleiven / NTB scanpix

175 norske kommune tjerner milliarder på vannkraft. Men inntektene kan bli kraftig redusert dersom det blir innført nye skatteregler.

– Dette er rett og slett fryktelig dramatisk. Det er ikke til å tro. Med dette kan vi miste minst 50 millioner kroner i inntekter i året. De fjerner minst en femtedel av budsjettet vårt i et jafs. Dette kan vi ikke leve med, sier ordfører i kraftkommunen Bykle i Aust-Agder Jon Rolf Næss (Ap).

I 2018 ble det satt ned et ekspertutvalg som skulle vurdere beskatningen av vannkraftverk i Norge. Den mottok finansminister Siv Jensen (Frp) mandag formiddag.

Konklusjonene vekker kraftige reaksjoner.

Jon Rolf Næss

Ordfører i kraftkommunen Bykle i Aust-Agder Jon Rolf Næss (Ap) ved Vatnedalsdammen øverst i Setesdal. Han frykter store konsekvenser for 175 av landets kommuner dersom ekspertutvalgets konklusjoner blir stående.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Vil avvikle flere ordninger

Utvalget foreslår å avvikle ordninger som gir kommunene direkte skatteinntekter fra vannkraft.

Ekspertutvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. Inntektene fra disse ordningene går i dag direkte til kommunene.

Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes insentiv til å investere.

Utvalget mener samtidig at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før. Men inntektene må da omfordeles av staten.

Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.

Frykter langt mindre inntekter

Finansminister Siv Jensen sier regjeringen er opptatt av at vannkraften også i framtida skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.

– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sier hun til NTB.

Men det er ikke Bykle-ordføreren enig i. Han fryktet på forhånd at fire skatteordninger skal bli til én eller to og at skatteinntektene skal gå inn til Finansdepartementet som skal fordele dem, slik ekspertutvalget altså foreslår.

Ordføreren frykter store konsekvenser for Bygde-Norge og peker til Sverige.

– I løpet av noen år er distriktene bygget ned. Det blir mørke grender. Bare se til Sverige som ikke lenger har levende distrikter. Det samme vil skje her med denne politikken. Det kommer til å bo langt færre i Bykle, Valle, Rysstad og Bygland. Du vil ha et livskraftig samfunn på Evje, men regjeringen mørklegger Setesdal gradvis, sier han.

– Dette er noe av det mest dramatiske jeg har sett av noen som helst endringer. Dette angår så mange, sier Næss og understreker igjen at 175 norske kommuner har store inntekter fra vannkraft.

Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen mener kommunen ikke skal tape penger på en ny ordning.

Foto: Hans L. Andreassen / NRK

– Dette kan vi ikke leve med

Han peker også på både politireform og kommunereform, som han mener svekker lokalsamfunnene.

– Jeg har ikke sett på maken til sentralisering. Faderullan. Dette kan vi ikke leve med. Nå er det bare å krumme nakken og jobbe politisk for å hindre at dette skal skje, sier han.

Også Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad reagerer sterkt på forslaget fra ekspertutvalget.

– Forslaget som er lagt fram i dag foreslår å avskaffe viktige distriktsordninger og erstatte dem med statlige skatter. Dette kommer de nesten 200 kraftkommunene til å tape stort på, mens staten prøver å kanalisere disse inntektene til seg. Dette er sentralisering av verste sort og et brudd på hele tenkningen om at lokalsamfunnet skal ha sin andel av verdiene fra vannkrafta, sier Arnstad.

Marit Arnstad

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, mener forslaget fra ekspertutvalget er «er sentralisering av verste sort»​​​​​​​.

Foto: Audun Torsdalen / NRK

Viktig for tjenestetilbudet i kommunen

Ifølge Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK), tjener 175 kraftkommuner i Norge til sammen mellom fire og seks milliarder kroner i året på vannkraftanlegg.

Bykle kommune får 60 prosent av inntektene fra vannkraft.

Næss sier at dette er penger som er svært viktig for en distriktskommune som Bykle.

– Inntektene er en forutsetning for å opprettholde tjenestetilbudet i kommunen. Det gjør at våre innbyggere kan få et like godt tilbud som innbyggere andre steder i landet, sier Næss som også er nestleder i LVK.

– En kontinuerlig kamp

Næss mener det er riktig at en del av inntektene går til kommunene hvor verdiene er skapt. Det mener han også om fisk i Nord-Norge og olje på Vestlandet.

– Vi har en lang historie på dette i Norge. Det har gjort at vi har levende, flotte og robuste distriktssamfunn som kan blomstre.

Høyre-politiker fra Lesja i Oppland og leder av arbeidsutvalget i LVK Hanne Alstrup Velure, sier til NTB at hun er redd for hvordan landet hadde sett ut uten skatteregimet som er i dag.

– Skattesystemet har vært genialt, sier hun.

Velure frykter endringer vil gjøre at vi får en situasjon som Sverige, der store områder er fraflyttet.

Det gjør også Næss, som sier han aldri har sett maken til tempo i sentraliseringspolitikken.

– Det er en kontinuerlig kamp. Så her gjelder det bare å ruste seg for de store slagene, sier han.

Hanne Alstrup Velure, (H) kommmunestyrerepr. i Lesja

Hanne Alstrup Velure (H) vil ikke røre ved ordningen for vannkraft.

Foto: Dag Kessel / NRK