156 millioner. Det er det Dyrøy i Troms i fjor kostet å drive. Kommunen gikk i pluss, men rådmann Tore Uthaug er likevel ikke optimist om økonomien.
– Trenden de siste tre til fem årene er at vi ikke har hatt reell vekst. Kanskje heller nedgang, sier han.
Ordfører Marit Alvig Espenes (Ap) i Dyrøy mener regjeringen ikke prioriterer kommuneøkonomi spesielt høyt.
– Under denne regjeringen har små kommuner hatt en negativ vekst. Vi er underfinansierte, sier hun.
Overskudd
AKTIVITET: Marit Alvig Espenes viser frem området det bygges ei ny sykehjemsfløy. Hun mener det er godt å bo i Dyrøy.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKNRK har spurt alle rådmenn i kommuner med under 2000 innbyggere om økonomien. 52,3 prosent av alle som har svart, sier de opplever økonomien som «litt negativ» eller «svært negativ».
Dette til tross for at over 70 prosent av kommunene som har svart i fjor leverte overskudd. Betyr det at kommunene bare syter? Nei, mener rådmann Tore Uthaug.
Han mener Dyrøy like gjerne kunne gått med underskudd.
– Vi hadde ni millioner i overskudd i 2018. Men hadde det ikke vært for utbetalinger fra Havbruksfondet ville kommunen vært i minus. Derfra kom 16 millioner, forteller han.
Kommunen har jobbet, og jobber fortsatt, med å få ned kostnader. Det kan gå ut over antall skoleklasser så vel som sykehjemsplasser.
Sårbare
Kommunesektorens organisasjon KS tror det er grunner til at mange kommuner har overskudd, samtidig som de mener det står dårlig til med økonomien.
I 2018 fikk kommunene fire milliarder kroner mer i skatteinntekter enn forventet, på grunn av tilpasninger til skattereformen.
I tillegg var det utbetalingene fra Havbruksfondet for de kommunene som har blant annet fiskeoppdrett, slik som Dyrøy.
– Dette er inntekter vi ikke kan regne med årlig. Det må vi legge til grunn når vi setter opp budsjett, sier rådmann Uthaug i Dyrøy.
Avdelingsdirektør Rune Bye i KS peker i tillegg på lavere folketilvekst i Norge, og at mange kommuner har svak vekst i folketallet, eller nedgang.
– Dette gir seg utslag i lavere overføringer, sier han.
TRANGE KÅR: NRKs undersøkelse viser at mange av landets rådmenn i små kommuner håndterer en vanskelig økonomi. Svarprosenten på dette spørsmålet er 90.5 prosent av rådmennene i norske kommuner med under 2000 innbyggere.
Illustrasjon: Ellen Ulriksen / NRKSom i mange andre små kommuner er folketallet i Dyrøy synkende. I dag bor det knapt 1100 personer i kommunen, og det fødes mellom seks og syv nye borgere hvert år.
Dyrøy har etter fjorårets overskudd nå 20 millioner på bok. Kommunen sier de likevel er sårbar om renta skulle øke.
I NRKs undersøkelse svarer nesten 20 prosent av rådmenn i Norges kommuner med under 2000 innbyggere, at de vil håndtere en rente på tre prosent «litt» eller «svært» dårlig.
BRENNER FOR DYRØY: Rådmann Tore Uthaug (t.h.) sammen med Rolf Espenes som driver et fisketuristanlegg i Dyrøy. Espenes var ordfører (Ap) for kommunen fra 1995 til 2011.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKTrøbbel
Om renta skulle øke til fem prosent, slik den sist var i 2008, ser bildet annerledes ut. Mer enn 60 prosent sier at de vil håndtere det litt eller svært dårlig.
På disse to spørsmålene har omtrent 90 prosent av rådmennene svart. Rådmann Uthaug mener fem prosents rente ville betydd trøbbel for Dyrøy.
– Fem prosent vil antagelig utgjøre fire millioner for kommunen. Det er ganske mye, og et stort nedtrekk som må gjennomføres, sier han.
FISKEPRAT Fisketurist Cord Twtken viser hvor stor fisk han har fått. Både regjeringen og Dyrøy kommune mener et godt næringsliv er avgjørende for små kommuner i utkanten.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKKritiserer regjeringen
Dyrøy har av fylkeskommunen fått status som omstillingskommune. Det betyr at de får overført penger som skal brukes til å skape et godt næringsliv og nye arbeidsplasser.
Tross utfordringer med økonomien mener ordfører Marit Alvig Espenes (Ap) det er godt å bo i Dyrøy.
Men det kunne vært bedre. Espenes forteller om en hverdag der kommunen må gjennomføre stadig nye oppgaver, og samtidig spiser lønns- og prisveksten opp inntektene de får.
Hun mener det først og fremst er de minste kommunene i Norge som taper.
– Hadde de hatt politisk vilje kunne man finansiert opp tjenestene i kommunene. Da kunne alle hatt et godt velferds- og helsetilbud – uansett om man bor i en stor eller liten kommune, sier Espenes.
– Men slik er det ikke i dag, og vi får ikke noen endring før det er noen andre som styrer Norge.
– Kommunene er styrket
STYRKER ØKONOMIEN: Regjeringen med statssekretær Lars Jacob Hiim mener kommuneøkonomien er styrket.
Foto: Adrian Dahl Johansen / NRKSelv om over halvparten av rådmenn i små kommuner sier det står dårlig til med økonomien, mener statssekretær i kommunaldepartementet Lars Jacob Hiim (H) at regjeringen prioriterer.
– Regjeringen har styrket kommunesektoren med over 30 milliarder kroner siden 2013. Vi ser på resultatene til kommunene at de er positive, sier han.
På Dyrøy-ordførerens kritikk om at det er de minste kommunene som taper, svarer Hiim at små kommuner får mer ressurser per innbygger enn snittet.
– Kommuner med under 2000 innbyggere får 13 prosent mer overføringer enn andre kommuner. Men det viktigste for små kommuner, og særlig distriktene, er å tiltrekke seg private arbeidsplasser som skaper verdier i kommunene. Det er en klar prioritet at dette må kommunene jobbe enda mer med.
Ordfører Marit Alvig Espenes i Dyrøy sier det likevel ikke er noen reell vekst i frie inntekter fra statsbudsjettet. Men hun er enig med statssekretæren at et godt næringsliv er avgjørende for kommuner.
Spesielt ettersom hun spår at antall kommunale arbeidsplasser med årene kan bli færre og færre.
LES OGSÅ:
