Kåseri - Ernst Håkon Jahr

Du kan høre et nytt kåseri fra medarbeiderne ved Universitetet i Agder. Kåseriet sendes i morgenradioen og formiddagsradioen torsdager.

Ernst Håkon Jahr

Ernst Håkon Jahr

Foto: Sigtor Kjetså / NRK

Denne torsdagens kåseri (17.januar), er laget av Ernst Håkon Jahr. Han er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Agder.

Her er Jahrs kåseri:

Hør Jahrs kåseri

Tøft å bli seksti?

Er det tøft å bli seksti? Tja, det kommer vel an på hvordan en kjenner seg, og dessuten er det et spørsmål om hva en legger i ordet 'tøff'. For dette ordet er tvetydig slik det anvendes i norsk nå. Når en sier at det er tøft å bli seksti, kan det bety at det er kjekt og fint, men også at det er vanskelig og tungt.

Det at 'tøff' har to betydninger, er ei ganske ny utvikling. Betydninga har nemlig forandra seg fra for ca. tretti år siden til i dag. Før hadde vi bare den første betydninga, 'tøff' betegna noe positivt, men etter hvert har den andre betydninga tatt mer og mer over, og nå har vi det tøft, vi er ikke så ofte tøffe, slik som vi var før.

Denne betydningsforandringa av ordet 'tøff' illustrerer et interessant, men lite påakta resultatet av at engelsk påvirker språket vårt. For det er betydninga av det engelske adjektivet 'tough' som nå er overtatt av oss.

Men dette går videre. "Metoden er datert," hører vi nå, eller "vi må adressere det problemet". Hva i all verden! Vi pleide da å datere brev, og vi adresserer brevet til den som skal ha det. Men nei. Også her har det skjedd noe, som med 'tøff'. Før sa vi at noe var utdatert. Nå sier mange bare 'datert'. Og det er fra engelsk 'dated'. Før behandla vi et problem, eller vi angrep det. "We address a problem," heter det på engelsk, og noen har begynt å gjøre det på norsk også. Vi har lånt den engelske betydninga av orda, og den eldre norske blir etter hvert glemt.

Det at vi tar over engelsk betydning av ord som hos oss tidligere har betydd noe annet, er det dumt? Burde vi kanskje motarbeide ei slik utvikling?

Det tror jeg faktisk er ganske fåfengt. Språket vårt er som alltid i konstant forandring, det er språkbrukerne sjøl som bestemmer dette. Det vi her er i ferd med å miste, er såkalte 'falske venner'! Ord som lyder likt i to språk, men som har forskjellig betydning, kalles nemlig 'falske venner'. Falske, fordi en jo lett vil tro at de betyr det samme, når de lyder likt. 'Det Norske Samlaget' heter et forlag i Oslo. 'Samlag' er en falsk venn mellom norsk og svensk, så det navnet syns svenskene er fryktelig moro. Men når ordet 'tøff' nå mer og mer får den engelske betydninga, så er ikke ordet lenger en falsk venn mellom norsk og engelsk. Nå betyr ordet det samme i begge språka.

Jeg mener nå likevel at sekstiåringer bør kunne være tøffe fortsatt, og at de langtfra er utdaterte. Det er da ingen grunn til å si at de er daterte?