Nye grep mot metangass: Norske kuer skal prompe mindre

– Vi må ha tro på at forskningen kan finne fôr som gir mindre metangass.

Gårdbruker Magne Thorvald Bakken tørker svetten og angrer valget av sort kjeledress.

De brune og hvite rusler fornøyde i graset på Møvig vest for Kristiansand. De er sørlandskuer med strandlinje.

De oppfører seg som folk.

– Når det blir varmt rømmer de til havet, sier bonden.

Vandrende biogassanlegg

Gorine, Fenella og Fia på Bakken gård - og resten av det norske jordbruket - står for 8 prosent av utslippene av klimagasser i Norge.

Rundt halvparten kommer fra dyrenes fordøying av gress og lauv.

Med andre ord: Metangass fra husdyr utgjør alene 4 prosent av norske klimagassutslipp.

– Drøvtyggere danner metangass i vomma. Den dunster ut gjennom munnen når de puster. Litt kommer ut som kupromp, sier forsker Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Magen til drøvtyggere er sitt eget biogassanlegg.

– Norsk jordbruk baserer seg i stor grad på melke- og kjøttproduksjon. Disse dyra har en unik evne til å utnytte fôr som mennesker ikke kan bruke. Men ett av sluttproduktene blir altså metan, sier Aass.

Kan bli dyrere fôr

I 2019 inngikk staten og landbruket en avtale om pene klimakutt fram mot 2030.

Denne uka lanserer de tre bondeeide alliansene Tine, Felleskjøpet og Nortura felles front mot metan.

To hundre tusen norske melkekyr er lykkelig uvitende om at de skal gjøre en stor del av jobben.

De skal puste ut mindre gass.

Og prompe mindre.

– Samlet har vi nå nok prosjekter på gang til å nå våre klimamål for 2030. Blant annet er det jobbet intenst med tilsetning til fôret. Rødalger i kraftfôret kan redusere utslipp med opptil 20-30 prosent, sier konsernsjef i Tine Gunnar Hovland.

Leder for bærekraft i Felleskjøpet Andre Monsrud sier «det viktigste er å jobbe med kua».

– Vil et forskningsbasert og metan-vennlig kraftfôr bli dyrere?

– Det vil kunne koste noe mer. Her må alle aktørene i verdikjeden være med på et spleiselag. Vi skal skjerme bøndene så langt det er mulig, sier Monsrud.

Forsker har troen

Noen mil unna mikrofonene og tv-kameraene under Arendalsuka har gårdbruker Bakken 21 melkekyr som er merkbart døsige i seinsommersola.

– Akkurat nå sliter vi med kildene til protein i fôret, så vi er jo veldig opptatt av det praktiske. Vi må sette oss klimamål, sier gårdbruker Bakken.

– Og vi må se hva som er gjennomførbart. Men, ... altså, kutt i klimagasser. Det er jo ingen vei utenom.

Forsker Laila Aass ved NMBU har tro på at endring av fôret kan bidra til kutt.

– Det har lenge vært forsket på en godkjent fôrtilsetning som gir gode resultater. Det ser ut til å ha langvarig effekt i redusert metan. Jeg tror dette er veien å gå.

– Men klarer jordbruket sine avtalte kutt på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030?

– De har en reell mulighet, sier Aass, og peker på at løsningen kan ligge i den aktuelle fôrtilsetningen og en bedre håndtering av kumøkka.

Les også Nå skal dette regnes som sjømat