– Tang og tare er jo delikatesser. Jeg håper jeg i framtiden får en jobb som handler om dette, sier Aurora S. Sand.
Hun har bak seg et år med Blått naturbruk ved Flekkefjord videregående skole. I sommer fikk hun jobb på oppdrettsanlegg.
På skolen lærte hun masse om de brune, salte og næringsrike vekstene i havet.
– Det var veldig spennende. Vi sanka tang og tare og sylta og tørka ulike arter. Det er en ny og uvant smak. Den har framtida for seg, sier hun.
Ønsker endret kultur
Denne uka tok tang og tare et lite skritt nærmere våre mattradisjoner.
Regjeringen foreslår nemlig å endre reglene slik at også disse makroalgene kan defineres som sjømat, og dermed også kan markedsføres i utlandet.
– Det er helt topp. Jeg håper at det kan føre til at det blir en bedre kultur her hjemme for å spise denne sjømaten, sier 17-åringen.
Til høsten starter hun på akvakultur-linja ved Flekkefjord videregående skole.
– Det er en enorm ressurs. Rart at ikke flere har sett på dette som mat her hjemme, sier hun.
.
Vil nå lettere ut i verden
Og får regjeringen det som den vil kan tang og tare få en helt annen status enn i dag. Det kan gi fart i en allerede voksende næring.
Den foreslåtte endringen kan også løfte disse artene inn under paraplyen til organisasjoner som Norges sjømatråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF.
– For tang og tare-produsentene vil det bety at en får tilgang til det apparatet som Sjømatrådet har med sterke fagmiljø, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd Tom-Jørgen Gangsø sier veien ut i verden blir lettere.
– Det vil også gi tilgang til de kontorene vi har rundt om i verden og opp mot 20–30 markeder internasjonalt.
– Mye mineraler og vitaminer
Federico Håland Gaeta jobber som forsker i NIVA sin akvakulturseksjon. Han underviser også Aurora og andre elever i akvakultur i Flekkefjord.
Han mener forslaget fra regjeringen vil styrke og bygge opp et større fagmiljø på feltet. Og han er også opptatt av hva dette kan bety for kostholdet.
– Seks gram tang og tare gir like mye vitaminer og mineraler som seks frukter eller 600 gram grønnsaker.
Han sier videre at makroalger brukt som mat for mennesker blir et viktig bidrag for å nå FN sine mål om bærekraft.
Vil ha økt bruk i Norge
Ved å endre statusen til tang og tare ønsker norske myndighetene også økt bruk i norske husholdninger og på spisesteder.
Ved Michelin-restauranten Under i Lindesnes er denne sjømaten allerede en viktig del av menyen. Blant annet en dessert med sukkertare og iskrem.
– Vi bruker det fordi det er en enorm ressurs og fordi det faktisk kan smake veldig bra, sier kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard.
Han er mer usikker på om tang og tare blir vanlig å tilberede på norske middagsbord i nærmeste framtid.
– Det blir nok litt for krevende for folk å få til på en bra måte. Men flere firmaer kommer nå med ferdige produkter som f.eks. salater med nordisk tang og tare.