– I moderne skogsbruk vert tre hogde før dei er så gamle som vi ønskjer å ha dei. Alder er difor noko av det fyrste vi ser etter, seier Anders Dalseg.
Han er fagansvarleg ved Setesdal bygningsvernsenter ved Setesdalsmuseet.
På ei kolle på Rysstad i Setesdal er det lagt planar for å byggje ei stavkyrkje på gamlemåten.
Arbeidet med sjølve kyrkja skal etter planen starte i 2024, men allereie i haust skal Dalseg og kollegaene hans jakte furutre som kan brukast.
Dei må altså minst vere 250 år gamle.
– Kvifor?
– Når trea vert gamle får utsida litt andre eigenskapar og blir meir varig, forklarar Dalseg, som kjem til å bli sentral i bygginga av den nye stavkyrkja.
Det var avisa Setesdølen som omtala saka først.
På leit i Setesdal
Bygningsvernsenteret er no i gang med å kartlegge plassar dei kan finne aktuelle furutre.
Dei tek blant anna kontakt med grunneigarar i området.
– Ein del har også teke kontakt. No håper vi fleire vil ta kontakt slik at vi kan sjå på tre og røter, seier Dalseg.
Dei er interesserte både i enkelttre og fleire tre. Aller helst skal trea vere frå Setesdal.
– Det er her kyrkja skal byggjast så vi startar å studere i Setesdal. Må vi lenger av garde kan Telemark vere aktuelt.
Tømmeret skal til og med transporterast med hest, ikkje traktor.
Treng ei, svær fin furu
Dalseg ved Setesdalsmuseet fortel at fleire av dei som dei kontaktar gir uttrykk for at det er stas at trea deira vert brukte i ei stavkyrkje.
– Blant anna må det til ei stor, kjempefin furu for å skjære ut Hylestadportalen på nytt. Det blir gøy å finne og levere, håpar eg.
Han seiar at tømmeret skal hoggast seinhaust og vinter i år på frosen mark.
Dette for å attskape slepespor i stokkane.
På dette jordet stod Hylestad stavkyrkje fram til 1664 då ho vart riven. Rysstad sentrum og riksveg 9 ligg rett over elva.
I mellomalderen var det over 1000 stavkyrkjer i Noreg, men mange av dei lei same skjebne som Hylestad stavkyrkje.
No er det berre 28 att, og kunnskapen om desse mellomalderbygga held på å døy ut.
Borgund stavkyrkje frå år 1181 framstår i dag som ei av dei best bevarte stavkyrkjene i landet.
Nettopp difor skal det byggjast ein rekonstruksjon av denne kyrkja i Setesdal.
Kostar 112 millionar
Trua på at denne stavkyrkja kan bli ein realitet har auka hos både fagpersonar og lokalbefolkninga.
Men auka har også budsjettet. Med nesten tregongen. Frå 40 til 112 millionar kroner.
Prosjektleiar Sandra Birkenes har tidlegare uttalt til NRK at ein no vil lære meir om ein handverkstradisjon som held på å døy ut.
Maskinhøvelen blir erstatta med øks.
Dei står også føre eit omfattande treskjeringsarbeid.
Prosjektet vil gi arbeidsplassar til bygda, engasjement for gammalt handverk, bevare lokalhistorie og ikkje minst auke turismen, ifølgje Birkenes.
Bygginga skal ta seks år og nesten 1000 handverkarar vil vere involverte.
I starten var dette berre eit lokalt prosjekt.
Ein modell vart bygd og ein fagdag vart halde for å skape entusiasme rundt prosjektet.
Tilfeldighetene ville det slik at Norsk handverksinstitutt samtidig var på leiting etter ei tomt som dei kunne byggje ei stavkyrkje på.
Dalseg gler seg til å formidle vidare kunnskap til yngre handverkarar.
– Det er det største prosjektet nokon gong gjort på tradisjonshandverk. Det blir utruleg stort, og det ypparste du kan vere med på i tradisjonsyrket, har han tidlegare uttala til NRK.
Hei!
Tenkte du på noe spesielt da du leste denne saken? Eller har du lyst til å tipse meg om en annen sak? Ta kontakt!