Det er 28 stavkirker i Norge. Disse er unike nasjonalskatter og store turistattraksjoner. Og svært utsatt.
Ikke bare kan de bli plaget kraftig av vær og vind, de er også utsatt for menneskeskapte endringer, som hærverk.
På Rollag stavkirke ble det i sommer skrapet i de historiske ytterveggene.
– Jeg ble oppgitt og veldig lei meg. Det må jo være gjort av noen som ikke forstår. Det er mangel på respekt for det stedet vi er på, sier kirkeverge Øyvor Sekkelsten.
Dette ble risset inn på en av veggene i Rollag stavkirke.
Foto: Christine Breivik Øen / NRKKjærlighetshærverk
Stavkirka i Buskerud-bygda Rollag ble trolig bygget på siste halvdel av 1200-tallet. Den norske kirke karakteriserer den som vindskjev og vakker, og den blir beskrevet som et av de flotteste eksemplene på en norsk bygdekirke.
– Det har blitt risset inn både runer, hjerter med bokstaver i og det er ripet bortover veggen, sier Sekkelsten.
Hun forteller at det er kameraovervåking i området, men at det ikke er mulig å se hvem som står bak. Hærverket skjedde utenfor åpningstid.
– Hva skal til for å fikse dette?
– Det er en tjæra vegg, så det er et langt prosjekt å reparere, for det er ikke vanlig tjære som blir brukt. Det er dyrt, og kommuneøkonomien er presset.
Kirkeverge Øyvor Sekkelsten ble lei seg da hun sjekket kirkeveggen.
Foto: Christine Breivik Øen / NRKForeldre filmet hærverk
– Har det skjedd liknende ting tidligere?
– Det skjer ting rundt en stavkirke, blant annet flyr jo folk med droner, som har falt ned. I de dronene er det litiumbatterier, og hvis de kjører seg fast, kan det bli en varmgang som gjør at det kan ta fyr.
Og en brann er den største frykten til de som driver stavkirkene.
– Før sommeren var det noen som la seg til i sakristiinngangen for å overnatte, men da fikk de beskjed klokka 23 om at de måtte fjerne seg.
Øyvor Sekkelsten forteller at hun har snakket med andre stavkirkeeiere i sommer.
– Det er flere som har opplevd liknende ting. Vi har også sett filmer i sosiale medier, der foreldre filmer barna mens de tegner på veggen.
I verste fall kan stavkirkene bli mindre tilgjengelig enn de er i dag.
– Kanskje vi ikke kan vise fram stavkirka, fordi vi ikke har ressurser til å passe på. I ytterste konsekvens kan kirka bli stengt.
Et forelsket par risset inn forbokstavene sine i et hjerte.
Foto: Christine Breivik Øen / NRKFordeler penger
Eiere og forvaltere av de norske stavkirkene kan søke Riksantikvaren om tilskudd som sikrer dem mot brann, hærverk eller klimahendelser.
Før sommeren ble 7,2 millioner kroner fordelt mellom elleve prosjekter.
Riksantikvaren bruker også penger på å sørge for at flere håndverkere skal få økt kompetanse til å jobbe med gamle materialer og metoder.
– Stavkirkene trenger det ypperste av tradisjonshåndverk i Norge. Dette er kompetanse som de færreste har, sier riksantikvar Hanne Geiran.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier det er en prioritert oppgave å ta vare på kirkene.
– De norske stavkirkene er unike i verdenssammenheng og en viktig del av Norges kulturarv, sier han.
Urnes stavkirke i Luster i Vestland står på Unescos verdensarvliste.
