– Vi ønsker at folk skal stoppe opp og tenke over hvorfor det er sånn. Kvinner er jo ikke dårligere enn menn. De er bare dårligere representert i historien, sier leder for Kvinnefronten i Kristiansand og omegn Maren Garmann Launes.
Da det årlige arrangementet «Kvinnehistorisk natt» gikk av stabelen natt til 9. mai, ble det klistret lapper med kvinnenavn over flere gateskilt.
Årsaken er at forskjellen mellom kvinnelige og mannlige gatenavn er stor:
I Kristiansand er 40 gater oppkalt etter menn. Kun to er oppkalt etter kvinner.
Ifølge Launes er målet å gjøre folk mer bevisste på at kvinner har hatt betydning i vår felles historie, selv om det ikke alltid virker sånn.
– Helt på sin plass
I Mandal ble gatenavnene endret én kveld tidligere.
Det hadde ordfører Alf Erik Andersen (Frp) fått med seg.
– Jeg synes det er greit at det blir satt søkelys på dette, slik at vi som politikere og ansatte i kommunen blir vårt ansvar bevisst med tanke på historien, sier han.
Når det gjelder kjønnsbalansen på gatenavn har Mandal heller ikke noe å skryte av. 20 gater er oppkalt etter menn. Ingen har navn etter kvinner.
Nå er det imidlertid noe på gang. I forbindelse med den forestående sammenslåingen med to nabokommuner, må én av gatene skifte navn.
- LES:
Da navnet kom på bordet, fikk ordføreren en a-ha-opplevelse.
– Jeg har lest en del om Mandals historie, men må ærlig innrømme at akkurat det navnet var nytt for meg, sier Andersen.
Navnet var Ellen Gleditsch.
Ordføreren måtte google seg frem til hvem hun var.
Ellen Gleditsch født i Mandal i 1879, var en norsk kjemiker som hadde radioaktivitet og radiokjemi som sine forskningsfelt. I 1929 ble hun landets andre kvinnelige professor.
Oppfordrer flere byer til å gjøre det samme
Kvinnefronten hang også opp kvinnelige veinavn i Oslo, Tromsø, Larvik og Ås. På hjemmesiden sin skriver de at 750 steder i Oslo er oppkalt etter menn, og bare 100 etter kvinner.
Maren Garmann Launes håper at stuntet vil føre til at folk gjør som ordføreren i Mandal – googler navnene og prøver å finne ut mer om kvinnene.
Camilla Collett er én av de to kvinnene som har en gate oppkalt etter seg i Kristiansand. Launes skulle gjerne sett at det ble gjort litt mer stas på forfatteren.
– Hun har en «gatestubb» utenfor sentrum, men jeg skulle gjerne sett navnet hennes på et mer sentralt sted – og da gjerne som «Camilla Colletts plass».
Når det gjelder nye navn, foreslår hun Karen Biltzing, som var den første norske jordmoren med kongelig autorisasjon.
Biltzing har foreløpig bare fått et møterom i rådhuskvartalet oppkalt etter seg.