Det er i dag 100 år siden kvinner fikk stemmerett, og rapporten presenteres i den forbindelse.
Forsker May-Linda Magnussen sier ingen orker å komme hjem fra kommunestyret til et hus som flyter.
– Mange kvinner jeg har snakket med sier at mennene deres gjør det som de blir fortalt at de skal gjøre. De tar ikke tak i ting, med mindre de blir fortalt at de må gjøre litt isolerte enkeltaktiviteter.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Husarbeidet hoper seg opp
Magnussen har over flere år forsket på kjønn og likestilling i familie- og arbeidsliv på Sørlandet. Når hun nå forsker på politisk deltakelse, mener hun å se at husarbeid er et av de største hinderne for kvinner.
– Å skulle være politisk aktiv og dra på møter og lignende, og så komme hjem til oppgaver som har hopet seg opp og står og venter, virker veldig demotiverende.
– Tror du mange kvinner heller kunne tenke seg å gå på et kommunestyremøte enn å være hjemme og brette tøy?
– Ja, det tror jeg de kunne. Hvis de hadde visst at barna hadde det kjempefint hjemme, at sekkene ble pakket og middagen sto på bordet, så tror jeg absolutt at de kunne hatt veldig lyst til å delta.
Har ikke like muligheter
Magnussen sier mange kvinner har mye å bidra med politisk og hun mener den lave kvinneandelen i politikken på Sørlandet ikke skyldes at kvinner er mindre interessert i politikk enn menn.
- Les også:
- Les også:
– Det at kvinner i mindre grad søker seg til politikk og har lyst til å være i politikken, handler ikke om naturgitte forskjeller. Det handler om at livene våre faktisk er ganske forskjellige, og at forventningene som stilles til oss som menn og kvinner er forskjellige.
– Selv om kvinner har stemmerett og er valgbare, har ikke kvinner og menn reelt sett like muligheter, sier Magnussen.
Må settes ord på
Forskeren er klar på at det er viktig at husarbeid - og mangelen på det - tas opp i den offentlige debatten.
– Kulturendring er ikke noe man kan vedta, man kan ikke gå inn i hjemmene til folk. Men uten av man får satt ord på disse tingene, får diskutert dem og reflektert over dem i det offentlige rom, så skjer det veldig lite. Jeg tror at det at vi setter ord på dette bidrar til endring.
Familien og Gud
Rapporten peker også på at sørlandske kvinner har vært aktive og har hatt innflytelse tidligere, blant annet i avholdsbevegelsen og i religiøse organisasjoner.
Magnussen spør seg om engasjementet utenfor hjemmet stopper opp, der hvor man ikke lenger har kunnet argumentere for at man bruker tid på å tjene familien eller Gud.
– Er det mindre legetimt på Sørlandet enn andre steder å bruke tid borte fra hjemmet når man ikke kan legitimere fraværet og tidsbruken på grunn av familien eller Gud? Det er en hypotese som vi har ut fra dette materialet og som jeg synes det hadde vært spennende om noen historikere ville gått enda mer inn i, sier Magnussen.
