Kristine Nilsen (23) har vært under barnevernets omsorg så lenge hun kan huske. Da hun var to år gammel kom hun i beredskapshjem. Fire år gammel ble hun plassert i fosterhjem.
Men da barnevernet bestemte at hun skulle trappe ned på samværet med sin biologiske familie, gikk familien til sak, og vant. Da var Kristine åtte år.
– Jeg fikk en uke til å ta farvel med vennene mine og flytte til min mor. Det ble en brå overgang for både mamma og meg. Vi fikk ikke den hjelpen vi trengte, sier hun.
– Hvor mye fikk du bestemme selv?
– Veldig lite. Da rettssaken startet var det ingen i barnevernet som spurte meg om hva jeg ville. Derfor sa jeg ingenting.
Det var ikke før hun begynte å stikke av og gjemme seg på rektors kontor at hun ble hørt.
– Jeg kom ofte gråtende til mormor og fortalte at det var der jeg ville være. Mormor gjorde sitt. Skolen gjorde sitt. De fleste gjorde det de kunne, bortsett fra barnevernet.
Nå får Kristine Nilsen muligheten til å påvirke barnevernstjenestens fremtid.
– Ansatte i barnevernet bør bli mer åpne og ikke gjemme seg bak en blokk, sier Kristine Nilsen som skal være med å påvirke barnevernstjenesten framover.
Foto: Madeleine Mellemstrand / NRKMaster i barnevern
Til høsten starter Norges første femårige masterutdanning i barnevern ved Universitetet i Agder. Utdanningen er et svar på langvarig debatt og utredninger i Norge.
Etter at Statens helsetilsyn gjennomgikk 106 barnevernssaker fra 60 kommuner over hele landet, ble barnevernet kritisert for å ta beslutninger som ikke var til det beste for barnet.
– Barnevernets hovedutfordring er en kombinasjon av høyt arbeidspress og manglende kompetanse, sier Siri Merete Reisvaag Johannessen som har jobbet i barnevernet i tjue år.
Etterspør trygghet
I dag er Johannessen rådgiver for Kristiansandsregionens barnevernstjeneste, i tillegg til å være studiekoordinator for den nye masterutdanningen.
– Barna etterspør ansatte som kan skape trygghet, slik at de kan snakke ærlig. De vil bli tatt på alvor, holdes orientert og bli lyttet til. På disse punktene opplever mange barnevernsarbeidere å ikke strekke til, sier hun.
Nå skal kompetansen heves. Lokale barnevernsbarn skal inn i utdanningen, som fungerende mentorer. Sammen med ansatte fra universitetet og barnevernet skal barnevernsbarn følge studentene i mentorgrupper fra dag én. Nilsen er en av dem.
– Det er ikke bare viktig for kompetansehullene som er påpekt i rapporter. Min erfaring er at barnevernsbarns kunnskap forandrer barnevernstjenesten til det bedre, sier Johannessen.
Vil kjempe for barnets stemme
I dag bor Kristine Nilsen hos sin mormor. Som 11-åring fikk hun til slutt flytte til den personen hun hadde ønsket å være med hele tiden. Som kommende mentor for barnevernsstudenter er det spesielt én sak som er viktig for henne:
– Barn vet som regel hvor de er tryggest, men de må føle seg trygge nok til å kunne si det. Jeg skal kjempe for at flere barn blir hørt. Jeg kan ikke tillate at andre skal oppleve det samme som meg.
Gjeldende barnevernlov er over 25 år gammel, og det trengs en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn, mener statsråd Kjell Ingolf Ropstad.
Foto: Svein Sundsdal / NRKNy barnevernlov på høring
Forslag til ny barnevernlov er på høring. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier en modernisert lov er viktig for å sette barnas behov i sentrum.
– Barnevernloven må tilpasses dagens samfunn. Barns medvirkning i saker må styrkes og en ny lov vil ansvarliggjøre kommunene i større grad enn før, sier Ropstad.
Barnevernet i Kristiansandsregionen er kjent med Nilsens kritikk og tar hennes erfaringer til etterretning.
- Les også: Barnevernsstudenter frykter trusler
