Hopp til innhold

13 år og «drittlei» av barnevernet – fosterfar håper på endring

Fostersønnen har hatt 15 saksbehandlere på ti år. I dag møtte barneministeren et samlet barnevernsfelt for å diskutere den høye utskiftningen av ansatte.

MANGE MØTEPUNKT: Fosterfaren har talt opp hvor mange voksenpersoner «Thomas» har møtt.–Vi har lenge følt på den fortvilelsen, sier han.

FORTVILER: Fosterfaren har talt opp hvor mange voksenpersoner fostersønnen har møtt. – Vi har lenge følt på den fortvilelsen, sier han.

Foto: Lars Erik Skrfsrud / NRK

– Han har slått i veggen og vært skikkelig forbanna, sier fosterfaren.

Utskiftning av ansatte i barnevernet rammer barn og familier. NRK har møtt «Per» som er fosterfar.

«Per» vil fortelle sin historie for å belyse det han mener er systemsvikt og mangel på ressurser i barnevernet.

Av hensyn til fostersønnen blir historien fortalt anonymt. Familien følges ikke opp av Midt-Gudbrandsdal barnevernstjeneste som omtales senere i artikkelen.

En av tre ansatte i barnevernet slutter på grunn av høyt arbeidspress, psykiske belastninger og lav lønn. Det viser en rapport som Bufdir ga ut i september.

I dag møtte barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) brukerorganisasjoner, barnevernsledere, kommuneledelse, fagforeninger, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og tilsynsmyndigheter for å få innspill til nye tiltak.

Fostersønnen har bodd i fosterhjemmet siden han var tre år. Så langt har fosterfamilien hatt minst 40 besøk av barnevernet hjemme.

Den største bommen vi har gjort er å prøve å være en vanlig familie, for det blir du hele tiden påminnet, at det er man ikke.

– Vi gjentok oss selv

Det startet ganske tidlig, forteller «Per». Stadig nye personer som gutten skulle møte. Stadig nye ansatte å fortelle historien til.

Til møtet med NRK kommer «Per» alene. Hans kone orker ikke fortelle flere ganger.

– Vi har hatt saksbehandlere som har vært der én gang og blitt borte. Og vi har hatt saksbehandlere som har vært der kanskje i to år. Det er det lengste.

Fosterfar fortviler over barnevernsbemanning.

SLITSOMT: Systemet gjør det slitsomt å være fosterforeldre. – Jeg anbefaler ingen det, sånn som systemet er nå.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Les også Nina orka ikkje meir etter 10 år på barnevernskontor

Nina Vestby

En alvorlig situasjon

Historien gjør inntrykk på barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

– Det er virkelig ikke en ønsket situasjon, og jeg forstår godt at fosterforeldrene kjenner på frustrasjon.

Ministeren ser alvorlig på situasjonen. Dagens turnover skaper mye utrygghet for barn og familier som trenger hjelp.

Utskiftningen gjør også at barnevernet mister kompetanse og erfaring, og det går utover kvaliteten i tjenesten. Dette var også bakgrunnen for at Toppe inviterte til innspillsmøte.

Statsråden er godt fornøyd med dagens møte, og mener hun har fått mange nyttige innspill. Toppe presiserer at det nå er behov for å bli konkret.

Innspillene handler blant annet om behovet for en nær og god ledelse. Mange har også pekt på at de ansatte trenger veiledning. Særlig er det viktig at nyansatte får opplæring og støtte.

I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen lagt inn 16,5 millioner for å sikre bedre styring og ledelse i barnevernet.

– Direktoratet har også fått i oppdrag å utrede hvordan vi kan sikre veiledning og oppfølging av ansatte, og hvordan vi kan unngå at ansatte opplever så høyt arbeidspress.

Muntlig spørretime i Stortinget Kjersti Toppe

TRENGER FOSTERFAMILIER: Alle barn skal få et trygt hjem når de av ulike grunner ikke kan bo hos sine biologiske foreldre. Det er avgjørende at barn får bli boende i fosterhjemmene over tid. – Fosterforeldre treng betre oppfølging, veiledning og forutsigbare økonomiske rammer, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Les også Før han ble 18 år flytta Patrik 14 ganger – hvor mange som har det som han vet vi ikke

Patrik står og lener seg mot den oransje katta.

Har innspill

Kristel Høie Nilsen er en av deltakerne i dagens møte. Hun er stipendiat ved Universitetet i Tromsø.

Nilsen mener turnover blant ansatte kan oppleves som nye tap for barna. I tillegg til at det øker faren for svikt og feil i tjenesten.

– Hvis det er stor utskifting så mister man kontinuiteten, også når det gjelder å ivareta fakta i saken og informasjon som ligger der.

Ifølge Nilsen finnes det mye kunnskap om hva som har effekt på turnover. Hun forventer nå konkret handling for å håndtere utfordringen.

– Jeg ønsker at man begynner å gjøre. Og at man følger det opp og evaluerer, og ser at man finner de rette tiltakene.

Kristel Høie Nilsen

«UMENNESKELIG PRESS»: Forsker Kristel Høie Nilsen påpeker at lederne for barnevernstjenestene har en svært krevende oppgave i å balansere hensynet økonomi og barnets beste. – Den støtten de får oppover, fra kommunen og fra kommunestyret, er helt essensiell.

Foto: Jan Fredrik Frantzen

Betaler for veiledning

I Midt-Gudbrandsdal barnevernstjeneste er ikke turnover et problem. Der jobber de målrettet for å holde på ansatte.

Leder Liv Aslaksdotter Hustveit og kommunalsjef Gro Li Sletvold prioriterer at ledelsen skal være til stede på kontoret og at alle ansatte skal få psykologfaglig veiledning.

De mener tjenesten er et eksempel på at god oppfølging av de ansatte, både på arbeidet og på hvordan de har det, bidrar til stabilitet i personalgruppen.

Samtidig er spørsmålet om ressurser viktig.

– Jeg er jo bekymret hvis vi i budsjettene må begynne å gå på stillinger, det går ikke. Vi har akkurat det vi trenger, og har ingenting å miste, sier Hustveit.

Barnevern Ringebu

Kommunalsjef Gro Li Sletvold (t.h.) koordinerer arbeidet med barnevernsreformen for Midt-Gudbrandsdal barnevernstjeneste.

Barnevern Ringebu

Barnevernsleder Liv A. Hustveit (t.h.) forklarer at det kommunale barnevernet fikk økt ansvar for fosterhjemsarbeidet med reformen.

Barnevernpress

For å lykkes med barnevernsreformen er det viktig å ha fosterhjem tilgjengelig.

Les også Høg utskifting pregar barnevernet i Bergen: – Går utover familiane

Ole Mikalsen, Barnevernet

Ser arbeidspresset

Allerede etter to–tre år kom den gnagende tvilen. «Per» forteller at de stilte seg spørsmålet «orker vi egentlig dette?».

«Per» ser at de ansatte i barnevernet kjemper en kamp mot klokken. Den siste saksbehandleren de har hatt så langt har beklaget. Hun lover å bli i jobben.

«Per» hører hva hun sier. Men han har hørt det før.

– Jeg angrer ikke i det hele tatt på at vi gjorde det, på grunn av barnet. Det er et fantastisk barn! Men hvis du spør meg nå om jeg ville blitt fosterfar igjen, så ville jeg ha sagt nei.

Flere saker fra Innlandet