– Barnevandrernes historie vil være der alltid, så om det ikke har skjedd så mye de siste årene, så er vi på gang. Det sier Siv Hemsett i ressursgruppen for barnevandrerstien.
I sommer var det seks år siden den 136 kilometer lange stien mellom Kvinesdal og Grimstad ble offisielt åpnet.
– Vi jobber med å utvikle stien sakte, men sikkert til å bli et konsept som skal bli kjent nasjonalt, men på sikt også internasjonalt, sier Hemsett.
Nesten glemt arbeidsvandring
Ressursgruppen hun er med i, representerer friluftsråd, kommuner, fylkeskommuner, reiselivsnæring og historielag.
Stien ble åpnet samme året som familiefilmen «Yohan - barnevandrer» kom på kino.
Filmen dramatiserer det som var en nesten glemt historie om arbeidsvandring av barn på 1800-tallet og til 1910–20.
– Unik historie
– Filmen var en kjempefin drivkraft for å komme i gang, så fokuset vårt nå er å få en bevisstgjøring om at stien finnes og skape aktivitet lokalt rundt stien, sier Hemsett.
Målet er å gjøre barnevandrerstien til et landemerke og en kjent vandresti i Norge.
– Det er et stort mål, men samtidig er dette en helt unik historie i norsk og internasjonal sammenheng. Men folk på tur liker å lære noe underveis, så vi har troen på dette, fortsetter Hemsett.
– Vi håper at folk skal komme til landsdelen for å gå stien. Vi jobber akkurat nå med en kartbok, så det vil også bidra til å skape ny interesse for stien, tror Hemsett.
Ønsker hjelp fra næringsaktører
– Hva er tidsperspektivet på å få stien til å bli et landemerke?
– Det å rydde og merke sti er kanskje det viktigste vi i ressursgruppen gjør hele tiden. men det langsiktige målet om et landemerke er ti år, hvis jeg skal være konkret, sier Siv Hemsett i ressursgruppen for barnevandrerstien.
– Og hva sier du til de som er mer utålmodige enn det?
– Vi er blant annet interessert i næringsaktører som vil tenke kreativt om hvordan stien kan skape drivkraft og gi flere overnattinger. Så skal vi i ressursgruppen legge til rette for at stien er ryddet og at det er lokalt eierskap rundt i kommunene der stien går, avslutter hun.
