– De reiste over som en del av den hollandske koloniseringen av Nieuw Nederland – dagens New York State, sier Frans-Arne Stylegar – leder av Varanger museum og tidligere fylkeskonservator i Vest-Agder.
– Her hjemme er de stort sett glemt, men historiene er ikke mindre spennende av den grunn.
Dro til Amsterdam for å jobbe
På 1600- og 1700-tallet dro mange nordmenn til Amsterdam for å arbeide. Og mange ble med nederlenderne til «den nye verden».
Nesten alle norske i Holland kom fra kyststrøkene fra Göta älv til Trondheimsfjorden. Sørlandshavner som Vlecker (Flekkerøy) og Westerryse (Vesterrisør, dvs. Mandal), går ofte igjen i kildene. Størst utvandring har det vært fra Vest-Agder. Blant de norske som dro med hollenderne til Amerika, kan halvparten lokaliseres til Sørlandet.
Satte sitt preg på Nieuw Amsterdam
Frans-Arne Stylegar på Pearl Street i New York. Her bodde Marritje Jans og flere av de norske.
Foto: øa/museum/P2 / nrk– De norske preget de første tiårene i kolonien, sier Stylegar.
Til høsten kommer han med bok om temaet. To radioreportasjer gir innblikk i noen av de spennende historiene.
- Hør radioreportasje: Nordmenn i Ny Amsterdam
- Hør radioreportasje: De første nordmenn i New York
– Et eksempel er Trijntje Jonas – koloniens første jordmor. Hun reiste vestover med den beste kapitalen som tenkes kan i et nybyggersamfunn med naturlig overskudd av unge, gifteklare menn – nemlig et kobbel av døtre og datterdøtre.
Trijntje og hennes to døtre forrentet sin kapital på best tenkelige måte. Gjennom en serie strategiske ekteskap med stadig rikere kjøpmenn med formuer bygd opp på den hollandske atlanterhavsøkonomien, tok de familien ut på en klassereise som førte dem til topps i kolonien, og i byen som etter hvert vokste frem lengst sør på Manhattan, Nieuw Amsterdam.
Fargerike historier
Stylegar skriver også om Thomas Davidsz Kikebull fra Mandalskanten – skipper på Hudson river. Den myteomspunne Anneke Jans, født i «Vlecker» – koloniens første prestefrue. Hun giftet seg «oppover» og møtte derfor motstand fra mange kanter. Laurens Laurensen fra «Vlecker» drev sagbruk og eide flere båter. Han ble trukket for retten fordi han ikke hadde levert en bestilt forsyning med trelast, men forsvarte seg med at han ikke turde sage av frykt for indianerne. Roelof Jansen ble forfremmet til «schepen» – en slags fogd – og fikk en svart hatt med sølvbånd som skulle symbolisere hans nye status.
– De fleste norske levde et ordinært liv. Men historiene rommer en rekke fargerike og spennende figurer, sier Frans-Arne Stylegar.
Ny Amsterdam – Nieuw Amsterdam
