– Det har vært en omfattende og tung prosess, som ennå ikke er i mål, sier Thor Messel.
Han er seniorrådgiver i Kystverket. I januar overtok etaten ansvaret for fartsgrensene langs store deler av kysten.
Dermed måtte 95 kystkommuner finne frem til nye regler i samarbeid med Kystverket. Den prosessen er ikke ferdig.
– 1. juni regner vi med at alle kommuner er ferdig med sin saksbehandling sånn at båtfolket har noe å forholde seg til.
Spørsmålet alle må bli enige om, er: Skal det være samme fartsgrenser som før, eller en endring mot Kystverkets retningslinjer?
Havnesjefen er kritisk
Havnesjef i Arendal Rune Hvass, sier de nye reglene har skapt unødvendig forvirring hos mange.
– Dette er utelukkende byråkrati. Det bidrar ikke til økt sikkerhet som er målet.
Han står ved siden av et stort skilt som viser hvor mange knop en båtfører kan kjøre i byfjorden i Arendal.
Tidligere var det kommunen og havnesjefen som bestemte fartsgrensen her. Nå er det altså Kystverket som har ansvaret.
Havnesjefen var tidlig ute og lagde en avtale, slik at de gamle skiltene nå er blitt riktige.
– Vi har fått en videreføring av alle de gamle kommunale reglene her, men underlagt statlig administrasjon i deler av området, sier havnesjefen.
Selv om skiltene nå er riktige i Arendal har det vært svært mye unødvendig, byråkratisk arbeid, mener Hvass. Særlig når man har landet på et regelverk som er helt likt som tidligere.
Nye regler fra 2022
Fra 1. januar regulerer Kystverket farten for fritidsfartøy i det de kaller hovedleden og bi-leder. Kommuner tar ansvar for øvrige sjøområder, tett opptil disse områdene. Dermed får rundt en million norske fritidsbåter nye fartsbegrensninger å forholde seg til.
Slik beskriver Kystverket endringene på sine nettsider:
Kystverket har vedtatt ny forskrift om statlige fartsgrenser på sjøen. Den trer i kraft 1. januar 2022, samtidig som rundt 125 lokale fartsforskrifter i 95 kommuner oppheves.
– Høres kaotisk ut
I gjestehavna i Kristiansand har Thea Skare (21) og venninnene nettopp fortøyd etter helgetur med Skares seilbåt.
De har verken hørt eller lest om de nye reglene.
Skare mener det høres litt kaotisk ut.
– Det letteste er å ha klare regler å forholde seg til. Det er ofte de enkle reglene man husker, sier hun.
21-åringen er selv leder i Redningsselskapet Ung i Kristiansand. Hun er dermed mye på sjøen med folk i alderen 13- 26 år.
– Dette har nok ikke vært så godt informert om, mener hun.
Prosessen skaper forvirring, innrømmer Thor Messel i Kystverket.
– Det kan jo virke litt rart, men det er jo slik loven fungerer når myndighetene bestemmer noe og lager en forskrift. Vi må bare forholde oss til loven.
– Hadde det vært enklere med en enhet som bestemte det i hele landet?
– Jo, det synes jeg og det synes sikkert kommunene. Så er det jo slik at staten gjerne vil ha ansvar for sitt arbeidsområde da.
Politiet vil håndtere den nye reglene «med fornuft»
Ole Petter Parnemann er ansvarlig for politiets sjøtjeneste i Politidirektoratet. Han følger nøye med på utviklingen etter at de nye reglene trådde i kraft ved nyttår.
Han ser for seg en litt annerledes sommer for politifolkene som skal patruljere på sjøen i sommer.
– Mange steder vil nok dette være litt krevende, og så får vi håpe at vi etter hvert får satt oss inn i de lokale reglene som gjelder. Vi får håpe at vi kan håndheve dem med fornuft når tiden skrider litt hen. Men noe overgangstid må vi regne med hvis forskjellene fra tidligere regelverk blir store.
Ny app skal redde situasjonen
Thor Messel i Kystverket sier han har forståelse for båtførere som nå er forvirret. En gratis app, som nylig ble lansert, skal gjøre reglene forståelige.
– Du kan gjøre et valg om du er næringsfartøy eller fritidsfartøy. Også vil den varsle deg hvilke fartsgrenser som gjelder i området der du er og den kan varsle deg hvis du kjører for fort inn i et område.