Tør ikke sjekke nyheter fra hjemlandet

– Jeg opplever veldig mye frykt i hodet mitt. For folket, og for familien.

Olga Gulbrandsen er på jobb i en matbod i Kristiansand. Det er ti år siden hun og ektemannen flyttet fra Ukraina til sørlandsbyen.

Kontrastene fra et krigstruet Ukraina til fredelige Sørlandet er stor.

Men nyhetene om konflikten i hjemlandet som stadig tikker inn fra forskjellige nettsteder, tenner frykten.

Derfor skjermer hun seg mest mulig fra mobilen.

Hele verden følger med

Resten av verden følger spent med på hvordan konflikten mellom Ukraina og Russland utvikler seg.

Forholdet mellom landene er svært spent. Frykten er at Russland skal gå til krig.

Russlands president sier han ønsker en fredelig løsning.

Samtidig mener han at viktige russiske krav ikke er blitt innfridd av vestlige land.

De russiske kravene

I midten av desember offentligjorde Russland kravene som landet har stilt til USA og Nato. Det hevder følgende hovedpunkter er avgjørende for landets sikkerhet:

Nato må stanse sin utvidelse østover. Land som tidligere var del av Sovjetunionen, og som nå ikke er Nato-medlem, skal ikke kunne bli det i fremtiden. Heller ikke andre europeiske land som ikke er medlemmer per nå, skal få bli det.
Nato åpnet for ukrainsk og georgisk Nato-medlemskap i 2008. Dette må trekkes tilbake. Det må også garanteres at det ikke kommer Nato-baser i de to landene.
Nato og Russland skal ikke utplassere styrker eller våpen i land hvor de ikke hadde slikt før mai 1997. Det vil bety uttrekning av Nato-styrker fra medlemsland som Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Estland, Bulgaria og Romania.
Militære øvelser skal ikke holdes nær grensen mellom Russland og et Nato-land. Dette vil berøre Norge, Estland, Latvia, Litauen og Polen.
USA og Russland skal ikke sende marinefartøyer og fly til områder der de kan angripe motparten.
Russland og USA skal ikke ha atomvåpen utplassert utenfor eget territorium. Det vil si at USA ikke kan lagre atomvåpen i Tyskland, Belgia, Nederland og Italia som nå.
Russland og USA skal ikke utplassere mellomdistanseraketter i områder hvor de kan nå motpartens territorium. Forslaget kan være ment som erstatning for nedrustningsavtalen som partene trakk seg fra i 2019.

Russland krevde skriftlig svar fra Nato og USA. Svaren ble overlevert i midten av januar. Disse er ikke offentiggjort.

Russerne hevder at tidligere løfter som er gitt muntlig, i forbindelse med slutten på den kalde krigen, ikke er overholdt.

NB: Listen over er ikke fullstendig.

– Jeg har venner, jeg har familie. Det er en miks av følelser, sier Gulbrandsen.

Hun lever fortsatt med traumer fra 2014 da Russland annekterte halvøya Krim med våpenmakt.

I matboden i Kristiansand går arbeidsoppgavene på automatikk.

– Det er godt å gjøre noe. Sånn at jeg kan fri hodet, smiler hun.

Men tankene befinner seg stadig mange mil unna. I hjemlandet.

– Begynner å bli litt mer uhyggelig

På den ukrainske lansbygda har Jon Gunnar Haugenes fra Tvedestrand søkt tilflukt på et småbruk hos samboerens familie.

For 47-åringen går dagliglivet som normalt, men han merker at spenningen i landet øker.

– Nå begynner det å bli litt mer uhyggelig enn det har vært. Men jeg føler meg ikke akkurat veldig engstelig. Da hadde jeg reist.

Haugenes vil foreløpig ikke følge UDs råd om å forlate Ukraina, men er beredt på å flykte på kort varsel.

Den vesle landsbyen han befinner seg i, ligger bare noen mil fra Polen.

– Vi har hentet alle eiendelene våre. Vi har pakket et par kofferter og kan sette oss i bilen ganske umiddelbart og sette nesa mot Polen, dersom det skulle skje noe.