– Før fikk vi søknader i hytt og gevær, men nå må vi ut på markedet og jakte etter folk. Det er tøffe tak, sier André Hjort.
Han er eier og daglig leder av restauranten La Famiglia i Kristiansand.
Bare i Agder mangler det 175 kokker. For landet som helhet er tallet 1450. Det viser ferske tall fra Navs bedriftsundersøkelse.
Selv om tallet er lavere enn i fjor, da var det 2000 kokker som manglet, er tallet fortsatt høyt.
Mange kokker forsvant utenlands under pandemien og kom ikke tilbake. Det bekrefter Ricardo Sousa, nestleder for NHO Reiseliv Sør-Norge.
– Vi mistet ganske mange kokker under pandemien. For eksempel utenlandske kokker som dro ut av landet og ikke kom tilbake, sier Sousa.
Han mener det trengs mer støtte til lærlinger slik at det å ta inn en lærling eller flere ikke går utover lønnsomheten til bedriften.
– Vi må investere mer i lærlinger. Ved å få mer tilskudd vil vi få flere lærlinger på plass.
Han mener også det er viktig å gi kokkene god opplæring slik at de ikke bare føler seg «kastet» inn i en jobb.
Ricardo Sousa i NHO Reiseliv i Sør-Norge mener statusen til kokkeyrket bør heves i Norge. – I Frankrike er det å være kokk en grunn til stolthet.
Foto: Marcel TiedjeLavere omsetning
Hjort hos La Famiglia i Kristiansand ønsker helst fagutdanna kokker. De er ikke lette å få tak i nå.
– Kjøkkensjefen og assistenten har vært nede på kokkeskolen et par ganger i høst for å prøve å få tak i lærlinger, men det har ikke gått. De er allerede kuppa, sier han.
Dersom Hjort ikke får tak i en kokk til før sommeren setter i gang, må ha droppe lunsjserveringen i sommer.
– Da får vi en lavere omsetning eller vi hadde håpet på, sier han.
Eier og daglig leder André Hjort sier de trenger kokker som har erfaring og er effektive.
Foto: Hans Erik Weiby / NRK– Et gøy yrke
En av kokkelærlingene som nå kan velge og vrake i jobber er Jarle Strøm. Han jobber hos Bønder i byen i Kristiansand.
Strøm merker at det har blitt lettere å få læringsplass bare på den tiden han har gått i lære.
– Før var det vanskeligere å få seg læreplass. Det var fullt de fleste steder, men etterspørselen har blitt større, sier han.
En annen grunn til kokkemangelen er at mange forlater yrket i ung alder. Det har ikke Strøm tenkt å gjøre.
– Det tærer nok litt på kroppen å jobbe som kokk, men det er verdt det. Det er et utrolig gøy yrke så folk burde gi det en sjanse.
Kokkelærling Jarle Strøm drømmer om å jobbe på Michelin-restaurant en dag.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKKortere åpningstider
NHO Reiseliv bekrefter at kokkemangelen har gått litt ned på landsbasis, men at den fortsatt er stor.
– Etter gjenåpningen var det veldig prekært, men det gjøres mye nå både fra bedriftenes side og i samarbeid med Nav for å rekruttere flere kokker, sier politisk rådgiver for kompetanse og rekruttering Henrik Hamborg.
Han forteller at de vanligste konsekvensene av mangel på kokker er å korte inn på åpningstiden eller holde stengt en ukedag.
– For mange er sommersesongen en høysesong så da er det selvsagt ekstra kjedelig hvis man må holde stengt, sier Hamborg.
– Hva kan gjøres for å få flere kokker i arbeid?
– Innen kokkefaget er det flere som ikke jobber som kokk lenger. En løsning er å rekruttere kokkene tilbake ved å blant annet tilrettelegge best mulig for å kombinere jobb og familieliv, sier Hamborg.
