Forskning viser at lærere snakker lite med unge om seksuelle krenkelser

Hopp til innhold

– Det handler om å myndiggjøre elever og anerkjenne at barndommen også kan ha vonde sider, sier forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Nylig disputerte hun for en doktorgrad ved Universitetet i Agder (UiA). I forskningen spurte hun 64 lærere i samfunnskunnskap om i hvilken grad de underviste i temaer som seksualitet, kjønn og krenkelser.

Resultatet var nedslående.

– Krenkelser mot barn og unge kom helt nederst på listen over hvilke tema lærerne snakket om med klassen, sier hun.

Inspirert av «Skam»

I 2016 var NRK-serien Skam på alles lepper. På den tiden jobbet Goldschmidt-Gjerløw som lærer på en videregående skole.

Hun viste elevene en episode fra Skam hvor rollefiguren Nora trodde hun hadde blitt voldtatt på fest.

– Jeg åpnet opp for å snakke om seksuelle krenkelser og elevene satt som tente lys, sier forskeren.

Hun forteller at hun spurte ungdommene om de hadde snakket om temaet på skolen før eller med foreldre, men det hadde de ikke.

– Denne hendelsen motiverte meg som lærer til å ta elevene på alvor. Jeg skjønte at her er det store muligheter for å gi elevene mer kunnskap enn de har.

Mer om forskningen

64 samfunnsfagslærere på videregående skoler fra hele landet ble spurt i hvilken grad de underviste i 14 ulike temaer knyttet til seksualitet, kjønn og krenkelser.
De to temaene det ble minst undervist i var seksuelle overgrep mot barn og voldtekt blant ungdommer.
Forskeren fant en tydelig sammenheng mellom lærernes kjønn og alder og hvor villige de var til å snakke om krenkelser og overgrep med klassen. Yngre lærere gjorde det i større grad enn eldre. Eldre, kvinnelige lærere underviser minst om temaene.
Inspirert av funnene sine laget forskeren et undervisningsopplegg om trakassering og overgrep. Elevene ble gitt en liste med ti tema som de kunne velge å jobbe med. De valgte da trakassering og overgrep blant unge.
Forskeren gjorde også en elevundersøkelse blant 111 elever på videregående skole. Her ble de spurt hvilke tema knyttet til kjønn, trakassering og overgrep som de ønsket å lære om. 55 prosent av elevene svarte at de ønsket å lære mer om seksuell trakassering blant unge jevnaldrende. 48 prosent ønsket å lære om seksuell vold blant jevnaldrende.

Sex er ikke som porno

Frida Modalen (16) og Ulrikke Øina (17) er elever på VG1 ved Lillesand videregående skole. De kjenner seg igjen i det forskeren har funnet ut.

På deres skole er det helsesykepleier som underviser om temaet. Jentene husker at hun snakket om at sex ikke er som porno, at alle kropper er forskjellige og at «Et nei er et nei».

– Jeg er fornøyd med den læringen vi fikk, men skulle gjerne hatt mer. Det er et stort tema som ble presset inn på én time, sier Frida.

Venninnene poengterer at de blir proppet fulle med informasjon fra nettet hver eneste dag.

– Det er lett å lære fra TikTok eller andre kilder som ikke er sikre. For oss er det fint å få vite ting fra en sikker kilde, sier Ulrikke.

Eskild Dragvik er faglærer i samfunnskunnskap og jentenes kontaktlærer. Han mener seksuelle krenkelser er et kjempeviktig tema å undervise i.

– De unge kan bli utsatt for krenkelser og vonde situasjoner. Det å ha noen verktøy til å håndtere slike hendelser er viktig, sier han.

Dragvik mener det er best at helsesykepleiere underviser siden de kan mest om temaet.

– Det er også et spørsmål om hvilke verktøy vi lærere har til å ta opp dette. Har vi gode nok verktøy til å ta det opp på en god måte, spør han.

Misforstått omsorg

Forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw sier det er fint å samarbeide med helsesykepleier fordi man kan spille på hverandres kompetanse, men at elevene kjenner læreren best.

– Det er lettere å betro seg til en lærer enn en helsesykepleier som de ser en gang iblant.

Hun mener alle lærere må ha kunnskap om kjønn, seksualitet og grensesetting.

– Det må inn i vanlig undervisning. Forskningen min viser at desto mer lærere samarbeider i en fagseksjon, desto tryggere føler de seg i klasserommet.

Forskeren fant ut at årsakene til at lærerne lot være å undervise om temaet er sammensatte.

Noen opplevde at de ikke hadde nok kompetanse. Andre var redde for å stigmatisere elever eller trigge noe som blir vondt.

– De var bekymret for å gjøre noe feil eller for å retraumatisere mulig voldsutsatte barn. Det er en slags misforstått omsorg fordi kunnskap om seksuelle krenkelser kan myndiggjøre barn og unge i sårbare situasjoner.

Hun fant ut at yngre lærere underviser mer om temaet enn de eldre.

Særlig yngre, kvinnelige lærere underviser om tematikken.

Goldschmidt-Gjerløw mener lærere trenger mer støtte i arbeidet sitt for å undervise om seksuelle krenkelser blant barn og unge.

Ifølge henne er det et enormt behov for kompetanseheving både i skolen og lærerutdanningen.

– Jeg mener regjeringen må bevilge økonomiske ressurser slik at vi kan oppfylle Norges forpliktelser til Barnekonvensjonen og ivareta barn og unges menneskeverd.