Hovefestivalen åpnet tirsdag og satte publikumsrekord med nærmere 20.000 besøkende på Muse-konserten.
Festivalen i Arendal har nå utenlandske eiere og festivalforsker Anne Wally Ryan er forundret over at Hovefestivalen ikke tjener penger når det kommer så mange besøkende.
Hun sier festivaler uten lokal forankring er de mest sårbare festivalene å arrangere.
- LES OGSÅ:
Tøff konkurranse
Baserer man seg på store antall tilreisende til en festival, blir det mer sårbart når konkurransen hardner til eller nyhetens interesse stilner, mener hun.
Blant annet stiller hun spørsmålstegn ved Hovefestivalens forankring i lokalmiljøet på Tromøya utenfor Arendal.
– Jeg er skeptisk til hvor mye stedet får tilbake, ikke minst nå med utenlandsk eierskap. I det lange løp er det viktig med en stedlig forankring. Det pussige med Hove er at man har godt med publikum, mens driften likevel går i underskudd, sier Anne Wally Ryan.
I fjor gikk Hovefestivalen i underskudd med rundt en million kroner, i følge festivalledelsen.
Stabilisere økonomien
Festivalkoordinator Ian Donaldson fra Festival Republic har tidligere sagt til Fædrelandsvennen at de utenlandske eierne tok over med en langsiktig plan for festivalen i Arendal.
– I fjor gikk festivalen i underskudd med rundt en million kroner, og det håper vi å forandre på i år. Vår jobb er å stabilisere festivalens økonomi, sier Donaldson.
Som bedrifter
Enkelt skal det likevel ikke være. Sist helgs Steinkjerfestival, som Ryan beskriver som profesjonelt drevet, gikk for første gang med underskudd ifølge arrangørene fordi publikum uteble i dårlig vær.
– Dette har vært en småbyfestival uten det campingpreget som nabofestivaler har, og som har ønsket å appellere til de mer musikkinteresserte a la Øya og Pstereo, sier Ryan.
Hun har Steinkjer som en av sine tre caser i doktorgraden hun er i ferd med å ta; de andre to er Eikerapen Rootsfestival og Ekstremsportveko i Voss.
– Festivaler er som bedrifter, noen kommer alltid til å gå dukken, sier hun.
