FHI imponert: Slik lyktes de med å slå ned koronasmitten

Siden mars har kommuner i alle landets fylker håndtert over 100 store og små koronautbrudd.

Mange mennesker har jobbet hardt for å slå ned på smitten. Mange har også raskt fått det til.

Hvordan?

– Informèr

Allerede før koronaviruset traff Norge, fulgte kommuneoverlege Arne Bye i Frosta med på det som skjedde i Kina.

Selv om faren fortsatt var liten, hadde Bye følelsen av at viruset også kunne treffe Norge.

Men at det skulle treffe Frosta så hardt som det gjorde, hadde han ingen anelse om.

For kommunen blir den første i landet som virkelig får kjenne på koronaens raske spredningseffekt.

Kommunen satte tidlig krisestab og brukte mye tid på å informere befolkningen.

Dette mener Bye i dag kan være hovedgrunnen til at Frosta håndterte smitten på en god måte.

– Trygge folk er bra folk. De drar lasset sammen og tenker rasjonelt. Utrygge folk er det stikk motsatte. De tenker og handler helt forskjellig, og da blir det kaos. Utryggheten smitter også fælt, sier Bye.

– Kom i gang raskt

Spol fremover til starten av november.

Flere kommuner i Agder har stigende smittetrend.

Farsund og Lyngdal er hardest rammet etter store utbrudd i et sangkor og en menighet.

Kommuneoverlege Ann-Margret Haaland i Farsund kjenner på et kaos før omfanget blir kartlagt.

Også her blir informasjon ut til innbyggerne viktig.

Men det som ble avgjørende var å få i gang smittesporingen med en gang, ifølge Haaland.

– Hadde det gått riktig ille, ville vi sikkert hatt utbrudd langt frem mot jul. Men fordi vi kom så raskt i gang tok hovedutbruddet ikke mer enn drøyt 14 dager.

Også i Lyngdal fryktet kommuneoverlege Henriette Pettersen at situasjonen skulle eskalere.

– Hadde det fått gå bare noen dager til tror jeg det kunne ført til samfunnskollaps.

Ifølge Pettersen ble det viktigste for Lyngdal å teste bredt og isolere mulig smittede personer.

– Ha nok kapasitet

Alta, Gol, Hammerfest, Tromsø og Hyllestad er blant de mange kommunene i landet som har snudd en negativ smittetrend den siste tiden.

I Evje i Setesdal var 459 av kommunens 3630 innbyggere i karantene da utbruddet stod på som verst i høst.

For å gjøre et tankeeksperiment: Hvis Oslo kommune med sine 681.000 innbyggere skulle satt like stor andel innbyggere i karantene, hadde det omfattet 86.000 mennesker.

I seks døgn jobbet 11 personer med å spore smitte i den lille kommunen før de fikk kontroll.

Ordfører Svein Arne Haugen sier det absolutt viktigste for Evje ble å ha nok folk i smittesporingsteamet.

De gikk aldri hjem fra jobb før dagens smittesporing var i havn.

På det mest intense var teamleder Sigmund Olav Syrtveit hjemme klokken to om natten.

– Det ble noen lange dager, sier han til NRK.

FHI: – Fantastisk innsats

Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet er imponert over kommunenes evne til å oppdage og slå ned utbrudd.

Han mener kommunenes håndtering av koronaviruset har gått bedre enn fryktet.

– Selv små kommuner som knapt har en fulltids kommuneoverlege evner å snu seg rundt kjapt og skaffe oversikt og kontroll.

Aavitsland er ikke i tvil om at erfaringen med smitteutbrudd er til nytte.

FHI bruker erfaringer fra berørte kommuner til å forbedre sine råd til andre kommuner.

I de større byene er det generelt vanskeligere å drive smittesporing, fordi smittebildet ofte er mer uoversiktlig.

– Det er vanskelig, og vi sliter fremdeles med Oslo og Bergen, sier overlegen.