Én av ti studenter har ruslidelser: – Jeg hadde null kontroll

– Alkoholen var det som gikk foran alt. I de verste periodene ble det viktigere enn helsa og folkene rundt meg, forteller Victoria Johannessen (27).

Hun hadde allerede et alkoholproblem, men da hun begynte å studere fikk alkoholen enda større plass i livet hennes.

– Det var alltid sosiale sammenhenger med masse festing og alkohol. Forventning var at man skulle være med på alt, sier hun.

Som ung student drakk hun seg gjerne så full at hun ikke husket noe dagen etter.

– Jeg hadde null kontroll mens jeg festet med andre. Når jeg drakk alene hadde jeg mer kontroll, ofte fordi jeg måtte være edru til dagen etter, sier Johannessen.

18. november er det tre år siden hun sist drakk alkohol.

I ettertid har 27-åringen tenkt at livet kunne endt opp med et alkoholproblem uansett, men hun tror studentlivet hadde en stor påvirkning.

Urovekkende

En fersk undersøkelse viser at hele 12,3 prosent at norske studenter har eller har hatt en ruslidelse det siste året.

Det er mer enn én av ti studenter.

Tallene kommer fram i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som for første gang kartlegger ruslidelser blant studenter.

– Vi tenker det er veldig omfattende når 12,3 prosent av norske studenter bruker rusmidler i så stor grad at det utgjør en ruslidelse.

Det sier leder for SHoT-undersøkelsen, Kari-Jussie Lønning.

Alkoholproblemer er mest utbredt blant studentene. Mannlige studentene topper statistikken, mens kvinnene ligger like bak.

• 15,6 prosent av mennene oppgir at de sliter med rusbruken.
• 11 prosent av kvinnene oppgir at de sliter med rusbruken.

– Dette må vi ta på alvor. Mange av studentene er tidlig i livsløpet. Vi må finne gode tiltak for oppfølgning slik at det ikke preger resten av livet.

Ønsker flere «edru» fester

Fadderuken er i gang for studenter flere steder hele landet.

60 prosent av studenter i SHoT-undersøkelsen i fjor oppga at de ønsket seg flere alkoholfrie arrangementer i studietiden.

SHoT-lederen sier universitetene stort sett er flinke til dette, men at det bør vurderes enda flere forebyggende tiltak.

På Campus i Grimstad nyter Solveig Victoria Haveland (19) fadderuken med et gratis måltid. Hun er ny på universitetet og dermed «fadderbarn».

Selv drikker hun ikke alkohol og forteller at hun hadde lave forventninger til fadderuken.

– Jeg vet om mange som ikke drakk under russetiden, men begynte å drikke under Fadderuka. Jeg var litt redd for det presset, men har ikke opplevd det.

Hun synes det er viktig at det er så mye fokus på å inkludere alle, både edrue og festløver.

– Jeg ser at fadderne legger veldig opp til at alle kan gjøre som de vil.

Alkoholen er et «sosialt lim»

Tross god stemning blant faddere og fadderbarn ser prosjektleder for studiestarten ved UiA, Gro Hodne Gundersen, dystert på den nye rapporten.

– Det er ekstremt høye tall vi må ta med oss.

Hun forteller at universitetet har stort fokus på åpne arrangementer som inkluderer alle – enten man drikker eller ikke.

– Vi vet at alkoholen er et sosialt lim når studentene ikke kjenner hverandre. Likevel er vi opptatt av at alkoholen ikke skal ta alt fokus. Det viktige er å bli kjent og bygge nettverk, sier Hodne Gundersen.

Fadderstyret i Grimstad er bevisst på å holde arrangementer hvor det er helt ok å være edru.

– Det er arrangementene utenfor som har mer alkoholfokus, men også disse skal tilrettelegges, sier nestleder Mia Aabrekk i fadderstyret ved UiA Grimstad.

Delt ansvar mellom institusjonene

– Dette må vi ta på alvor. Vi ser store sammenhenger mellom ruslidelser og psykisk helse, sier Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Han er ikke overrasket over tallene, men mener de er altfor høye.

– Hovedansvaret ligger hos helsevesenet, men vi har også et ansvar for å drive et godt og forebyggende arbeid på utdanningsstedene.

Studieplassene får 22 millioner kroner årlig gjennom en statlig tilskuddsordning for å bekjempe psykisk helse hos studenter, ifølge Løkensgard Hoel.