Hopp til innhold

750 barn på skjult adresse kan bli tvunget til å møte dem de gjemmer seg for: – Absurd

En ny rapport konkluderer med at barn på hemmelig adresse har for dårlig rettsvern. Nå krever fagpersoner at politikerne tar grep.

Endre Bendixen, Line Duesund Svendsen og Kristin Stokke hos Stine Sofies Stiftelse.

Endre Bendixen, Line Duesund Svendsen og Kristin Stokke hos Stine Sofies Stiftelse håper den årlige rapporten Barnas Havarikommisjon vil utgjøre en forskjell for barns rettssikkerhet.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Det er absurd at barn tvinges til å ha samvær med en person de egentlig skal skjermes mot. Under samvær oppstår det stor fare for at barnet røper sin nye identitet, sier faglig leder Kristin Stokke hos Stine Sofies Stiftelse.

Tirsdag overleverte de en fersk rapport som har fått navnet «Barnas Havarikommisjon» til stortingspolitikerne.

Det er første gang stiftelsen publiserer en slik rapport.

Den tar for seg temaer om barn på hemmelig adresse, samvær med voldsutøver og varslingsregler.

I dag er det sånn at barn som bor på «Kode 6» kan ha samvær med voldsutøveren.

Det vil stiftelsen ha slutt på.

Kristin Stokke, faglig leder Stine Sofies stiftelse.

Kristin Stokke er faglig leder hos Stine Sofies Stiftelse i Grimstad. Hun håper havarirapportene kan bidra til læring.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Ble drept av faren

I Sverige raser nå debatten om rettighetene til barn. Bakgrunnen er drapet på åtte år gamle Tintin.

Tingretten bestemte at gutten skulle ha to timers samvær med faren sin, til tross for at moren hadde advart. Ifølge moren har eksmannen vært voldelig mot både henne og sønnen.

Da 8-åringen ikke kom hjem som avtalt varslet moren politiet. Gutten ble funnet død i farens bolig.

I helgen var det demonstrasjoner i Sverige, der demonstrantene krever lovendring, skriver VG. De kjemper for at barn skal slippe å bli tvunget til samvær med en forelder som kan skade dem fysisk eller psykisk.

Les også: Liv (21) vil ikke møte faren - får ikke vite når han slipper ut av fengsel

Liv
Liv

– Ingen har påtatt seg ansvaret

Stine Sofies Stiftelse kjemper for en lovendring også her i Norge.

Stiftelsen mener det er feil at barn som lever på flukt fra en eller flere gjerningspersoner skal ha samvær med disse.

Og særlig det at barnet må da passe seg for alt som blir sagt slik at ikke den nye identiteten blåses.

– Å legge det ansvaret på et barn er urimelig og strider mot all sunn fornuft, sier Stokke.

Endre Bendixen er juridisk rådgiver hos stiftelsen. Han forteller at det var en dom som fikk dem til å belyse Kode 6-problematikken i rapporten.

I dommen måtte en mor i fjor anke helt til høyesterett for å stoppe samvær mellom barnet hennes og den som var ute etter å ta moren.

– Vi mener det som hovedregel ikke kan være samvær mellom den som utøver trusselen og de som beskyttes av Kode 6-tiltaket, sier Bendixen.

Endre Bendixen Stine Sofies Stiftelse

Juridisk rådgiver hos Stine Sofies Stiftelse Endre Bendixen mener omvendt voldsalarm brukes i altfor liten grad.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Barneministeren: – Veldig nyttig

Nå håper stiftelsen at de årlige rapportene vil føre til en endring.

– Vi håper politikerne tar dette til seg og jobber videre med det. Vi gir oss ikke før politikerne har forstått hvor viktig det er, sier Bendixen.

Allerede i 2018 ba stiftelsen, som jobber med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, politikerne om å etablere et slikt tiltak.

– Siden ingen har påtatt seg det ansvaret så gjør vi det selv, sier han.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe mener det er veldig nyttig at stiftelsen utarbeider rapporter om barns rettssikkerhet.

I en e-post til NRK skriver hun at hun nettopp har mottatt den og ikke har hatt tid til å sette seg inn i den ennå.

– Det er viktige innspill i arbeidet til departementene, men det er for tidlig for meg å kommentere på funnene, uttaler Toppe.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe ifbm Spydeberg-sak

Barne – og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier de har startet arbeidet med en opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Foto: Tom Balgaard

750 barn på hemmelig adresse

I dag lever om lag 750 barn på dette strenge beskyttelsestiltaket, og er ifølge stiftelsen «på flukt i eget land».

– De må forlate alt de har på kort varsel og får ikke sagt ha det til venner og familie. Forut for dette har de opplevd mye vondt, sier Stokke.

Stiftelsen mener omvendt voldsalarm bør brukes i stedet for Kode 6. Det innebærer at den dømte forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes hjem.

Vedkommende bærer en elektronisk fotlenke som utløser en alarm hos politiet hvis personen bryter forbudssonen.

– Vi tenker omvendt voldsalarm vil løse veldig mye. Da flytter du ansvaret over på trusselutøveren mens familien og barna vernes.

Hvorfor brukes ikke omvendt voldsalarm i disse tilfellene i dag?

– Det er nok en blanding av at regelverket ikke er der og at det er tekniske utfordringer. Vi mener at når man har en løsning som kan fungere så må politikerne satse på det, sier Bendixen.

Endre Bendixen og Line Duesund Svendsen, juridiske rådgivere hos Stine Sofies Stiftelse.

Endre Bendixen og Line Duesund Svendsen er juridiske rådgivere hos Stine Sofies Stiftelse. De sier samvær etter vold er et av temaene de ofte får spørsmål om.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK