Hopp til innhold

Arkivet beklager: – Skal ikke endre navnet på Holocaustdagen

Arkivet skrev at de ville endre navnet på arrangement om Holocaustdagen «på grunn av alt som skjer i Midtøsten». Det vakte reaksjoner. Nå beklager direktøren på freds- og menneskerettighetssenteret.

Arkivet

Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand har flere arrangementer rundt Holocaustdagen.

Foto: NRK Sorlandet

Arkivet markerer selvsagt Holocaustdagen. Vi endrer ikke navnet på denne dagen.

Det sier Kristine Storesletten Sødal, direktør på Arkivet freds- og menneskerettighetssenter til NRK.

Arkivets nettsider kunne man mandag formiddag lese en tekst som antydet at de ville endre navnet Holocaustdagen på grunn av «alt det som skjer i Midtøsten» for tiden. (Les teksten lenger ned i saken).

Sødal beklager dette, og presiserer at teksten er dårlig formulert.

Det skulle kun gjelde for skolemarkeringene i forbindelse med Holocaustdagen i Kristiansand. Som i år skal inn i et opplegg som heter «Markering for menneskeverd»,

– Det ble allerede i juni bestemt at opplegget om Holocaust skulle settes inn i en større sammenheng.

– Det handler ikke om å skjule Holocaust, eller sammenligne Holocaust med det som skjer i Gaza nå. Det er derimot viktigere enn noen gang at elever får lære om Holocaust. Og det har vi i Arkivet fokus på, sier Sødal.

Tina Sødal, Arkivet

Direktør Kristine Storesletten Sødal i Arkivet freds- og menneskerettighetssenter mener det er viktigere enn noen gang å markere Holocaustdagen 27. januar.

Foto: Per-Kåre Sandbakk

Uheldig og ikke dekkende

Hun forstår at det har kommet reaksjoner fra flere hold på innholdet i teksten som lå ute.

Denne teksten var ikke kvalitetssikret og inneholdt formuleringer som var uheldige og ikke dekkende for oppleggets innhold. Teksten er nå fjernet, og vil bli publisert i en endret og korrekt versjon. Arkivet beklager de misforståelser denne teksten har skapt, sier Sødal.

Det har i dag kommet mange påstander på sosiale medier om Holocaustdagen og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.

Disse er heldigvis basert på misforståelser, sier hun.

Sødal gjør det klart at Arkivet skal markere den internasjonale Holocaustdagen den 27. januar.

Det har aldri vært aktuelt å endre navnet på denne markeringen.

Arkivet skal også markere Holocaustdagen med forestillingen «Håpets musikk» i Kilden konserthus to dager tidligere. Det er en konsert med Kristiansand Symfoniorkester som etter planen skal sendes på NRK TV.

Les også Ungdom lo og klappa under filmvisning på Holocaust-markering

Elev

Fjernet fra nettsiden

Bakgrunnen for reaksjonene er denne teksten som ble publisert på på en undervisningsside på arkivet.no – som nå er fjernet fra nettsidene.

Der sto det:

«På grunn av alt som skjer i Midtøsten og fordi mange – av ulike grunner- opplever begrepene vanskelig å holde fra hverandre, har vi i år valgt å kalle arrangementet Markering for menneskeverdet i stedet for Holocaust-dagen.

Dette er ikke gjort for å vanne ut innholdet – Holocaust er fremdeles et viktig element i arrangementet – men som freds- og menneskerettighetssenter har vi et ansvar for absolutt alle mennesker og ønske at flest mulig skal føle seg inkludert og ivaretatt. «Navneendringen» er et ledd i inkluderingsprosessen».

– Skremmende og forkastelig

Tidligere forstander for det mosaiske trossamfunn Ervin Kohn er en av flere som i dag har reagert på teksten. På Facebook skriver han at en slik navneendring er skremmende og forkastelig.

Høyre-politiker Nicolai Østeby fra Kristiansand skriver i et innlegg på Facebook at det er en skam dersom ikke Arkivet kan kalle Holocaustdagen for Holocaustdagen.

– Jeg mener at det er veldig viktig å ikke vanne ut begrepsbruken om en så viktig del av vår egen historie. Spesielt for en institusjon som Arkivet, som rett og slett forvalter den historien på vegne av fellesskapet, sier Østeby til NRK.

– Hvis Arkivet har uttalt at de skal gå tilbake på dette, så er jo det veldig bra.

Han mener det ikke er noen elever som bør skjermes fra Holocaustbegrepet.

– Vi har rett og slett vært dårlige på å ta vare på de svært få jødene som er igjen i Norge. Jeg mener at det minste vi skylder de er å gjenfortelle historien korrekt, og bruke riktige begreper, sier Østeby.

Nicolai Østeby

Nicolai Østeby mener det er viktig å ikke vanne ut begrepsbruken om en viktig del av vår historie.

Foto: Mathias Hamre / NRK

Undervisningsopplegg

Sødal forklarer at Arkivets undervisningsopplegg for skoleelever er et samarbeid med den kulturelle skolesekken. Det er en forestilling som omhandler både Holocaust, folkemord og andre menneskerettighetsbrudd.

Opplegget heter «Vi er tilbake», og tar utgangspunkt i menneskerettighetsartikkel nr. 1, og er en markering for menneskeverdet, sier Sødal.

Hun forklarer at teksten som ble lagt ut om navneendringen handlet om dette undervisningsopplegget – men at teksten altså ikke blir stående slik det ble lagt ut.

Terje Emberland, seniorforsker HL-senteret

Terje Emberland, forsker ved HL-senteret, mener teksten bidro til uklarhet om hva Arkivet egentlig mener.

Foto: Petter Melsom / NRK

Bidrar til uklarhet

Terje Emberland, forsker ved HL-senteret, sier til Vårt Land at han reagerer på teksten som lå ute på Arkivets nettsider.

– Det bidrar til å skape den uklarheten som det burde være et fred- og menneskerettighetssenters oppgave å oppklare, nemlig at det ikke er en sammenheng mellom folkemordet Holocaust og det som skjer i Gaza nå. Jeg mener personlig at Israel fører en katastrofal og folkerettslig krig, men den har ikke noe med Holocaust å gjøre, sier Emberland til avisen.

Hei!

Har du noen tips eller innspill til denne saken, eller forslag til andre saker vi på NRK Sørlandet burde sjekke ut? Send meg gjerne en e-post!

null
Spiller nå
Nye løveunger i Dyreparken 00:43
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 1,08 kr
Dyrest kl. 16 1,11 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,5 kr 25 min.
  • Dusje 4,5 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,6 kr En vask
  • Varmeovn 1,1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Apr 2023 – apr 2024
    + 6,8 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %