Over 77.000 nordmenn har demens. Rundt 32.000 av disse er fortsatt uten et aktivitetstilbud på dagtid, ifølge tall fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hensikten med et slikt tilbud er å fylle hverdagen til demente med mening, som vil si alt fra turgåing til seminarer.
For hjemmeboende med demens står det enda dårligere til. Mindre enn én av fem i denne gruppen har et slikt tilbud.
– Mye må gjøres på få år. Vi mener det er knapt med tid for kommunene som ikke har påbegynt arbeidet. Vi frykter at dette blir hastverksarbeid, sier Kari-Ann Baarlid, assisterende fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Bruker ikke tildelte penger
Tre av ti kommuner har ikke opprettet aktivitetstilbud. Baarlid mener det går for tregt hos de fleste kommunene, selv blant dem som hevder de prioriter tilbudet. Foreningen får flere tusen henvendelser fra pårørende og folk med demens om at tilbudet ikke er godt nok. Hun mener kommunene må ta langt mer ansvar i tiden fremover.
– De demente forteller oss at de trenger noe som gjør at de vil stå opp om morgenen. Sosiale arenaer og aktivitetstilbud.
Baarlid hevder mange pengene fra Stortinget brukes på helt andre tjenester en det de er øremerket til.
– Dette skjer år etter år. Millioner av kroner forblir ubrukt eller omdisponeres. Tankegangen til kommunene må endres før loven kommer i 2020. De må bli mer kreative og søke på flere aktiviteter.
«Demenslandsby» i Kristiansand
Kristiansand kommune har tidligere kommet godt ut i nasjonale storbyundersøkelser der de måler hvor godt demente blir tatt hånd om. Dette går frem i en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Forskning viser at antall demente vil dobles fra 2020 til 2040 fordi folk stadig blir eldre. Kristiansand kommune bygger derfor 42 nye omsorgsboliger for demente som er ferdig om to år. Prosjektleder for utbyggingen, Ilse van Lingen, sier dagaktivitetstilbud er viktig og at de har hatt fokus på dette i flere år:
– Vi åpnet nylig et dagsenter for unge med demens. Dette er et tilbud for dem som klarer å bo hjemme.
Omsorgsboligene bygges som et kollektiv, og tar utgangspunkt i modellen i De Hogeweyk i Nederland, kjent som «demenslandsbyen».
Nasjonalforeningen for folkehelsen er skeptisk til slike landsbyer og mener det kan føre til at demente skilles fra resten av samfunnet. Van Lingen mener de har funnet en løsning på problemet:
– Selv om vi har egne butikker, frisører og fotpleisalonger til de demente, vil vi også ha en kafé i landsbyen. Her er alle velkomne. Slik får de impulser utenfra.