– Jeg skulle egentlig hjem til pappa for å spise kompe på ettermiddagen, som jeg pleier å gjøre på onsdager. Han bruker å være nokså fast i rutinene, forteller Kjetil Torp.
Da 55-åringen ikke fant faren hjemme på Vegårshei, kjørte han til Tvedestrand. Torp visste at 88-åringen hadde hatt et ærend der. Men da han ikke var å oppspore, ble neste steg å kontakte nødetatene.
– Jeg ringte både politiet og sykehuset. Politiet lette, og fant etter hvert ut at min fars mobiltelefon slo ut på en basestasjon i nærheten av Ubergsmoen. Men han hadde kjørt av veien på en slik måte at bilen ikke var mulig å se fra veien. Dermed ble han liggende der forferdelig lenge, sier Torp.
Oppdaget skilt
Etter hvert ble flere i familien med for å lete. Kjetil og kona kjørte sammen, og plutselig oppdaget kona hans noe som lå i veikanten.
– Det viste seg å være et skilt, og det var skiltet på bilen til faren min.
– Hva tenkte dere da?
– Nei, hva tenker man når det har gått sju timer, og det eneste du ser er et bilskilt og ingenting annet. Jeg tenkte selvfølgelig det verste, sier Kjetil.
Politiet kom raskt til stedet, og gikk sammen med Kjetil ned til bilen, som de ikke klarte å se med en gang.
– Jeg må innrømme at jeg stoppet litt før jeg kom til bilen, og jeg var hundre prosent sikker på at pappa var død.
Politiet gikk frem til bilen og spurte: «Er du våken?»
– Jammen svarte han ikke ja, forteller Kjetil.
– Torpene er seige
Faren til Kjetil beklagde veldig at han ikke hadde fått tatt mobilen, som hadde ringt i ett sett. Den lå mellom setene under ham, og han fikk ikke tak i den, siden han satt fastklemt etter utforkjøringen.
– Pappa har beskrevet hvordan følelsen var, å høre bilene kjøre forbi på veien, og samtidig forstå at det ikke var så lett å finne ham.
88-åringen endte opp med tre brudd i nakken, uten lammelse. Kjetil er imponert over faren som har klart å holde seg i live:
– Etter å ha hatt en luftetur på 30 meter, landet på taket, og vært fastklemt i sju og en halv time, så tror jeg ikke det kunne gått stort bedre i en bil uten veltebøyler, sier han.
– Hva sier det deg om helsetilstanden til en mann på nesten 90 år?
– Nei, Torpene er seige. Han er sterk, og det er grunnen til at han lever i dag. Men han har samtidig vært veldig heldig midt oppi dette uhellet. Hadde det vært kaldere, og marginene vært litt annerledes, er det klart at han ikke hadde levd, sier Torp.