Hopp til innhold

Vogntogsjåføren jubla over mangellapp frå inspektøren

Den utanlandske sjåføren blei svært glad då han blei stoppa med elendige dekk. Då kunne han endeleg få sjefen i heimlandet til å kjøpe nytt utstyr for køyring på vintervegane i Norge.

Trafikkontroll Førde vogntong med slitte dekk.

FEKK PÅLEGG: Slik såg dekka til vogntogsjåføren ut. Mønsteret var mellom fem og sju millimeter som er over minimumsgrensa, men Statens vegvesen fann det ikkje eigna for norsk vinterføre.

Foto: Statens vegvesen

– Han hadde gitt beskjed til sjefen sin om at dekka på vogntoget hans var for dårleg. Men først då vi gav han pålegg om å køyre med kjettingar, valde firmaet å spandera på han nye dekk, seier Stein Ove Salt, som er inspektør i Statens vegvesen.

Kontrollen fann stad på trafikkstasjonen i Førde onsdag 7. februar. Og sjåførar som vert glade for mangellappar er ikkje uvanleg.

Sprang rundt bilen og viste feil

Dekka på vogntoget var innanfor minimumsgrensa på fem millimeter mønsterdybde, men det var i minstelaget når det var snø og is på vegane. For sjåføren av vogntoget bar det rett på butikken for å kjøpa seg nye dekk.

– Eg syns synd på sjåføren som må køyre med slike vilkår. Han var veldig glad då han forlét trafikkstasjonen, seier Salt.

Svein Ove Salt i Statens vegvesen

VIL HA MANGELLAPP: Inspektør Svein Ove Salt i Statens vegvesen har merka at fleire vogntogsjåførar vil ha mangellapp for at firmaet skal utbetra feil og manglar på vogntoget.

Foto: Anna Gytri / NRK

Inspektør Salt fortel om fleire sjåførar som har hatt liknande reaksjonar. Den mest ekstreme kom for nokre år sidan.

– Då var det ein sjåfør som sprang rundt bilen og peika på alle feil og manglar med vogntoget. Han ville veldig gjerne ha ein mangellapp, for å visa sjefen sin at bilen ikkje var i god nok stand. Det var blant anna store manglar på bremsene, seier Salt.

Firma frå Aust-Europa spekulerer i lovbrot

Norges Lastebileierforbund er kjend med problemstillinga og syns det er leit for sjåførane som har det slik.

– Det er ikkje slik vi vil ha det på norske vegar. Sjåføren her er ofte berre ei brikke og har ofte berre to val – å køyre bilen som den er eller stå utan jobb, seier Stein Inge Stølen som er kommunikasjonsrådgjevar i Norges Lastebileier-forbund.

Nye krav til tungtransporten i Norge har ført til ein nedgang i talet på køyretøy som får køyrenekt, både for utanlandske og norske vogntog.

– Men likevel får vogntog frå Aust-Europa 12 gongar fleire køyreforbod enn norske, seier Stølen.

– Kva er grunnen til at den andelen er så høg?

– Det er fordi det lønner seg. Det vert spekulert i lovbrot fordi norske styresmakter ikkje kan krevja inn bøter frå sjåførar og firma utanfor Norden.

Norges Lastebileier-forbund meiner ei løysing kan vera å innføra større bruk av køyrenekt ved hjelp av hjullås. Og at dei som bestiller transporttenestene tar eit større ansvar.

– Dei som bestiller tenestene har ansvar for blant anna den tekniske standaren på køyretøyet, lønn og køyre- og kviletid. 75 prosent av selskapa som kjøper transporttenester opplyser ikkje om at sjåførane skal ha minstelønn, seier Stølen og viser til tal frå Arbeidstilsynet.

Stein Inge Stølen

BETRE ORDNING: – Det vert jobba med ei ordning for å samle inn bøter og gebyr frå transportselskap utanfor Norden, seier Stein Inge Stølen som er kommunikasjonsrådgjevar i Norges Lastebileier-forbund.

Foto: Norges Lastebileier-Forbund