– Eg er mot lovforbod når det gjeld basehopping, seier politimeister Arnstein Nilsen til NRK.no.
Men nettopp spørsmålet om forbod mot basehopping er no oppe i Aurland. Sidan slutten av juli har tre basehopparar mista livet etter tragiske ulukker i kommunen.
Nilsen meiner det er håplaust å handtere eit slikt forbod.
– Politiet har ingen moglegheit til å kontrollere det som skjer. Difor blir det heilt meiningslaust, seier han til NRK.no.
Hoppar, trass forbod
I Trollveggen i Romsdalen kom det eit forbod mot basehopping i 1986. Det skjedde etter fleire dødsfall og mange vanskelege redningsaksjonar.
Men framleis vert det gjennomført fleire tusen hopp, og fleire har omkome.
- LES OGSÅ:
Restriksjonar eller forbod mot basehopping er eit tema fleire har teke opp i Aurland den siste tida.
På kort tid har tre menn mista livet etter at dei har kasta seg ut frå fjell i den vesle kommunen.
I slutten av juli omkom ein 25 år gamal mann frå Florø etter ei basehoppulukke ved Skjerpi. Berre ein månad seinare miste ein 40 år gamal mann livet i ei ulukke ved fjellet Fetanipa. Og i helga skjedde det igjen, ein mann mista livet etter basehopping i Vassbygdi.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Bygdefolket vil ha slutt på hoppinga
Redningsaksjonane har vore omfattande og i farefullt terreng. Det vil bygdefolket ha slutt på, seier Mons Loven i Vassbygdi.
– Her er mange no etter kvart som har byrja å meine at vi må prøve å forby dette. Eg håpar kommunen tek tak i det og gjer det dei kan for å få stogga det, sa han til NRK.no i går.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen held fram under TV-saka)
– Dette er ikkje noko vi kan leve med
Også ordførar i Aurland, Noralv Distad, meiner noko må skje. Han vil ikkje lenger utsette hjelpemannskapet for risikoen med farefulle redningsaksjonar. I går sa han at kommunen vil utarbeide restriksjonar mot hopping saman med Justisdepartementet.
– Det eine kan vere ei moglegheit for at det enkelte plassar blir lagt ned forbod mot å hoppe.
– Det andre er å vurdere ting som sertifikatordningar, meldeplikt og slike ting. På den måten kan ein få dette inn i meir ordna former enn vi opplever at det er i dag. I dag er det opp til kvar enkelt hoppar kvar han skal hoppe.
– Når det skjer så mange ulukker som vi har sett i vår kommune no, er det noko vi ikkje kan leve med, slo ordføraren fast.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Politiet: – Vi kan ikkje forby det
Konstituert politimeister i Sogn og Fjordane, Ronny Iden, forstår at bygdefolket er uroa for fleire ulukker. Likevel er det vanskeleg å forby hopping.
– Vi har ikkje høve til å forby basehopping. Ein kan sjølvsagt i nokre område, heilt kortsiktig bruke politilova for å avgrense dette.
– Men det er ikkje aktuelt, og vi har heller ikkje noko heimel til å forby basehopping i eit større område, seier Iden til NRK.no.
- LES OGSÅ:
Nektar utsetje redningsmannskap for risiko
Politimeisteren i Nordmøre og Romsdal politidistrikt måtte til slutt finne si eiga oppskrift på å ta vare på tryggleiken til hjelpemannskapet, utan å forby hoppinga.
– Det vi har kommunisert ut til basehoppmiljøet, er at om ein utset redningsmannskap for risiko, så blir det ikkje aktuelt å gjere forsøk på redning.
– Kva betyr det?
– Det betyr at om du blir utsett for ei ulukke, der faren for å bli utsett for ei ulukke er stor ved forsøk på redning, så vil du bli hengande i veggen. Død eller levande, for å seie det rett ut, seier Arnstein Nilsen.