Hopp til innhold

The Artists of Posing

Vi ser nærmere på to av 80-tallets "visuelle" superstjerner.

Michael Jackson

Michael Jackson

Foto: Cliff Schiappa / Ap

I denne artikkelen plukker vi ut to eksempler på artister som i særklasse mestret videomediet og det visuelle på 80-tallet. Begge fikk store gjennombrudd dette tiåret, og hver for seg har de preget populærmusikken frem til i dag.

Som allerede poengtert, populærmusikken var sterkt synlig lenge før musikkvideoen tok av på 80-tallet. Populærmusikkens visuelle koder har vært viktige fra første dag. Ta bare dette med rockens gjennombrudd og Elvis. Musikkens utseende ble absolutt avgjørende, noe også fortsettelsen skulle vise gang på gang. Motownindustrien, glam-rocken, punken. Eksemplene på poserende stilretninger i populærmusikken er mange. Vi velger fra "the posing eighties" ut to artister som gjennom ekstrem kontroll av sitt ytre kommuniserte effektivt visuelt. Den ene farget, den andre hvit. En mann, en kvinne.

Black or White?

Det er mange gode grunner til merke seg Michael Jackson om en studerer populærmusikkens historie og utvikling. Aller viktigst er selvsagt hans fantastiske katalog av låter, musikk som har påvirket en hel verden på en uvurderlig måte. Men bak musikken finner vi også mange temaer rundt The King of Pop som fenomen, temaer som gjør ham viktig i studiet av populæmusikkens lange linjer. Han blir vel på sett og vis vår tids Mozart. Vidunderbarnet som aldri fikk være barn, og dermed aldri ble voksn? Han ble i sin tid Motowns og etter hvert Epic Records vidunderbarn som del av The Jackson 5. Etter hvert som han ble voksen og selvstendig sprengte han grensene for en normalverden så vel mellom barn/voksen og svart/hvit. At han en kortere periode var gift med Lisa Marie Presley gjør assosiasjonen til rockens fargeløse fødselskatalysator nesten i overkant direkte, og det er vel ikke til å legge skjul på at Jacksons streben etter stadig hvitere hud for de fleste oppleves unaturlig og tidels støtende.

Jacksons mange kunstneriske preg er derimot alt annet enn unaturlige og støtende, heller positivt overnaturlige. I følge ham selv var det ikke er tilstrekkelig å føle bass og tromme, man måtte bli instrumentene! Michael Jacksons rytmiske uttrykk gjennomsyret alt han gjorde. Hans frasering, sang og ikke minst bevegelse og dans. Å se Michael Jackson utøve musikk var som å se et popmusikkens kroppslige gesamtkunstwerk. Som skapt for den gryende TV-rocken.

MJ og 80-tallet

Og Michael Jackson inntok 80-tallet med suksessen Off the Wall (1979) i ryggen. Denne skulle derimot komme totalt i skyggen av hans neste utgivelse Thriller (1982) som solgte godt over 100 millioner eksemplarer og slo de fleste rekorder hva gjaldt listeplasseringer og kommersiell suksess. Oppfølgeren Bad (1987) gjorde det ikke stor dårligere, og Michael Jackson befestet sin posisjon som en av tiårets virkelige supermenn.

Michael Jackson med Bad

Michael Jackson i den berømte videoen Beat It

Artist: Michael Jackson
2059

For oss er det i denne sammenhengen viktig å se sammenhengen mellom Jacksons suksess og hans bruk av musikkvideoen. "Beat it" ble koreografert med klare assosiasjoner til dansedramatikken fra Bernsteins West Side Story, mens Thriller sprengte grenser så vel i tidsformat som i kulissebruk med dansende zombier. Da han med glinsende fedorahatt og en (!) glinsende rhinsteinhanske introduserte sin Moonwalk i Billie Jean på NBC-TV våren 83, var Jacksonmaniet et faktum. En av de virkelige triumfene hans var at MTV måtte gi opp sinn motstand mot å sende videoer med fargede artister. Vi ser med andre ord nærmere tretti år etter at Elvis ga det fargede uttrykket en hvit ramme, at en annen av rockens dinosaurer måtte til for å tvinge en kritthvit industri over i et fargerikt spor. Kanskje ikke så rart at han giftet seg med Lisa Marie likevel?

Hey Mr. DJ, put a record on, I wanna dance with my baby

Brian Eno sa i en artikkel for noen år tilbake ”And this is exactly what I've always liked about pop music: its ability to create crazy emotional landscapes and invite you to come and dance in them.” Selv om Eno’s uttalelse hører til i en annen sammenheng, gir den forfatteren mer sterke assosiasjoner til Madonna. Avsnittets overskrift er en tekststrofe hentet fra et senere stadie i Madonnas karriere, men det symboliserer hennes uttrykk som artist også på 80-tallet. Madonna ser deg dypt inn i øynene og inviterer deg med ut på dansegulvet, så vel bokstavlig som er mer overført betydning.

Hun har gjennom hele sin karriere sjokkert og utfordret grensene for det "normale”. Ikke alt har vært like vellykket. For eksempel må det være lov å stille spørsmålstegn ved enkelte av hennes filmer (en kvinnelig Elvis?), men ser vi på låtkatalogen, hennes evne til stilmessig utvikling og fornyelse og ikke minst hennes fantastiske liveturneer, er det liten tvil om at vi har med en av populærmusikkens største artister å gjøre.

Madonna og 80-tallet

MADONNA

Madonna

Foto: Ap

Madonna entret 80-tallet litt rotete. Tidlig vekset hun mellom å være vokalist og trommeslager i diverse klubband. Hennes selvtitulerte førsteplate kom i 1983, men fra og med andreutgivelsen Like A Virgin ble det skikkelig fart i sakene. De to neste, True Blue (1986) og Like A Prayer (1989), ble også megasuksesser, og resten er vel det vi kaller historie.

Et knippe av Madonna hits hentet fra Spotify:

Like A Prayer

La Isla Bonita

Papa Don't Preach

Tittelkuttet fra Madonnas gjennombruddsalbum fra 1984:

Artist: Madonna
1297

Madonnas suksess skyldtes ikke minst hennes mange suverene musikkvideoer, og evnen til å spille ut et reportoar av feminine skikkelser i disse. Uforskammet nymfe i "Like A Virgin", Marilyn Monroe pastisj i "Material Girl", relasjonsorientert i "Papa don’t preach", uortodoks feminist i "Express Yourself" og ikke minst religionsovergrepskritisk i "Like A Prayer". Sistnevnte ble i drøyeste laget for så vel Pavekirken og Pepsikonsernet, noe som passet henne mitt i blinken. Mange av Madonnas videoer fra 80-tallet (og senere for den saks skyld) er nettopp fortellingen om en kvinne med sterkt eierskap i sitt eget åndsverk, og en artist som byr på kvinnefrigjøring i en mannsdominert bransje på en ny og krevende måte. Helt i tråd med postpunkens liberalisering av rockens kvinner, forfriskende og kommersielt meget vellykket på TV. Vi kommer tilbake til Madonna også i artikkelen Jenter i populærmusikken .

Oppgaver

Her er refleksjonsoppgaver og lytteoppgaver til artikkelen du nettopp har lest.