Den moderne oboen er først og fremst et orkesterinstrument, men det er også skrevet en rekke solostykker for obo. Oboisten gir stemmetonen til alle i orkesteret.
Lyden i obo skapes ved at man presser sammen to rørblader (bambus) med munnen og blåser gjennom åpningen slik at rørbladene begynner å vibrere og skape lyd. Tonehøyder skapes ved at man endrer lengden på rørert luften går gjennom ved å åpne og lukke for hull.
Det er stor motstand i instrumentet slik at musikeren ofte ikke får tømt seg for luft når man spiller. Derfor er det viktig at obostemmen skrives slik at musikeren får tid til å puste ut luft man har i lungene før nye pust trekkes inn for spill av neste frase. Lange partier uten slike "pustehull" er svært krevende. Det er også vanskelig å spille lavt i lavt leie, mens de høye tonene kan fremføres svakt og faktisk med en forbeusende varm klang.
Her viser Trygve noen spesielle spillemåter, bl.a. glissando:
