Musikken og meg

Musikk skaper identitet
Gjennom historien finner vi flere eksempler på at musikk knytter mennesker sammen og skaper felles identitet. Under reformasjonen på 1500-tallet tok Martin Luther (1483-1586) i bruk populære melodier som folk kjente fra før, for at menigheten skulle føle seg mer hjemme i den reformerte, protestantiske kirka. Dette kan du lese mer om i artikkelen Protestantisk musikk. På 1800-tallet vokste det fram en tanke om at musikk bygd på folkemusikk, kunne skape felles følelse av nasjonal identitet i nye nasjonalstater som f.eks Norge. Dette kan du lese mer om i artikkelen Nasjonalromantikken.

Det er også eksempler på at felles musikalsk identitet skaper avstand mellom grupper. Da tenåringskulturen vokste fram på 1950- og 1960-tallet, oppsto for første gang et tydelig musikalsk skille mellom ungdommer og voksne. Elvis Presley (1935-1977) ble en av de første utøverne som tenåringer virkelig identifiserte seg med. I 1956 hadde han hele fem av de femten øverste plassene på Billboard-lista. Her får du høre Elvis Presley med «Hound Dog», som lå på 8.plass på Billboard-lista i 1956:

At tenåringer identifiserte seg med Elvis, handlet ikke bare om det musikalske, men også om klesstil og sceneopptreden. Elvis sin sceneopptreden provoserte foreldregenerasjonen, men skapte begeistring blant tenåringene. Da Elvis opptrådte på Ed Sullivan Show i 1957, viste TV-bildene bare overkroppen hans. Hoftebevegelsene ble for sterk kost for foreldregenerasjonen.

Blant britiske tenåringer på 1960-tallet oppsto to konkurrerende tenårings-subkulturer; «mods» og «rockers». Både musikksmak og klesstil ble viktig for å vise hvilken av de to gruppene man tilhørte.

Tenåringer som identifiserte seg med «rockers» kledde seg i svarte skinnjakker, lærstøvler og kjørte motorsykkel. De hørte på rock´n roll-orientert musikk med amerikanske artister som Bo Diddley (1928-2008) og Ed Cochran (1938-1960):

Tenåringer som identifiserte seg med «mods», kledde seg i dress, kjørte scooter og hørte på britisk R&B, med band som for eksempel The Yardbirds.

Både mods-tenåringer og rockers-tenåringer identifiserte seg imidlertid med The Beatles.
I dette intervjuet fra 1964 må Paul McCartney svare på om han foretrekker «mods» eller «rockers». Han kommer unna med et diplomatisk svar på spørsmålet:

Kjenner du til andre eksempler på at musikk skaper identitet?

Musikk som identitetsmarkør – et samisk eksempel

Psykologen Erik H. Erikson (1902-1994) var en av de første som forsøkte å sette ord på hva identitet kan være. Erikson understreker at identitet ikke bare handler om personlighetskjernen vår, den vi er innerst inne, eller det psykologene omtaler som «selvet». For å forstå hva identitet er, må vi også forstå konteksten som hvert menneske er en del av, sier Erikson. Når vi skal uttrykke hvem vi er i en sosial eller kulturell kontekst, kan musikk brukes som en identitetsmarkør, skriver Even Ruud i boka Musikk og Identitet (2013).

I 2018 deltok Ella Marie Hætta Isaksen (f.1998) i NRK-programmet Stjernekamp. I et av programmene fremførte hun joiken Maze. I dette klippet bruker Ella Marie musikken som en tydelig identitetsmarkør:

Se innslaget med Ella Marie Hætte Isaksen fra 01.15.07-01.19.31 ut i sendinga.

Ella Marie er imidlertid ikke den første samiske artisten som har brukt musikk som identitetsmarkør. Helt siden 1960-tallet har samiske og norske musikere blandet joik med ulike musikalske uttrykk. Den samiske sangeren Mari Boine (f.1956) har blandet joik med musikalske elementer fra andre urfolks musikk. Komponisten Frode Fjellheim (f.1959) bruker sørsamisk joik i sammensmelting med moderne instrumentasjon. Jazzsaksofonisten Jan Garbarek (f.1947) har samarbeidet med Mari Boine og også brukt samisk musikk som inspirasjon for egne komposisjoner. Fordi Ella Marie brukte musikk som identitetsmarkør i et populært TV-program med høye seertall, nådde hun imidlertid ut til et svært bredt publikum. Både til de som kjenner til det samiske folkets identitetskamp, og de som ikke gjør det. Responsen hun fikk var overveldende.
Selv beskriver Ella Marie det slik:

«Dette var kvelden som snudde opp ned på alt. (...). Jeg følte at jeg plutselig, gjennom TV-skjermen, fikk være med og skape et unikt samhold blant de samiske Stjernekamp-seerne. Det var som å få tatt et oppgjør med all sorg, all smerte og alt sinne som våre forfedre har følt og båret på. Det var den kvelden jeg fant en helt tydelig retning i livet mitt. Responsen jeg fikk etter å ha joiket Máze iført min kjære gákti (kofte) og med høyere seertall enn det bor folk i Nord-Norge, var på alle måter overveldende» (Hætta Isaksen, 2021, s.8).

Fra ca.1850 til 1950-tallet var den samiske befolkningen i Norge utsatt for fornorskingspolitikk. Tanken bak fornorskingspolitikken var at samer skulle bli "helt norske", assimilert inn i det norske samfunnet. For å få til dette, ble samiske kulturuttrykk undertrykt. Så sent som i 1954 ble det innført forbud mot å joike i skolen. Joikeforbudet i skolen varte helt til 1980-tallet, selv om den aktive fornorskingspolitikken ble avsluttet tidligere. Både kong Olav, kong Harald og tidligere statsminister Kjell-Magne Bondevik har offentlig bedt om unnskyldning for de kulturelle overgrepene samene ble utsatt for gjennom fornorskingspolitikken.

Gleden og stoltheten mange fra den samiske befolkningen uttrykte etter Ella Maries opptreden på NRK, forteller imidlertid at mange fortsatt sliter med skamfølelse knyttet til samiske kulturuttrykk. I boka Derfor må du vite at jeg er same (2021) forteller Ella Marie Hætta Isaksen om hvordan den enorme responsen hun fikk etter å ha joiket i Stjernekamp, fikk henne til å forstå hvor viktig det er å fortsette å fortelle om den samiske identitetskampen.

Ella Marie Hætta Isaksen virker imidlertid å være en del av en større bølge av unge samiske musikere som viser fram den samiske identiteten gjennom musikk. Kaisa Balto (f.1988) er en samisk artist oppvokst i Oslo. Brytningen mellom det samiske og det urbane preger musikken hennes. I 2020 gav hun ut albumet Buot eallá:

Den sørsamiske artisten Marja Mortensson (f.1995) har markert seg med egen musikk i 2021. Her hører du henne i samspill med KORK. Hun forteller også om konsekvensene av fornorskingspolitikken i det sørsamiske området:

https://tv.nrk.no/serie/festivalspesial/2021/MKMU61100521/avspiller (0.00-12.32)

I 2019 kom gruppa Keiino på 6.plass i den internasjonale Eurovison-finalen. Med i gruppa er joiker, produsent og rapper Fred Buljo (f.1988):

Fred Buljo er glad for at flere unge samiske musikere nå tør å vise sin samiske identitet. Han håper at bølgen av kreativ samisk ungdom vil bli enda større:

«Jeg håper det her vil fortsette, og at enda flere skal omfavne den samiske kulturarven, og ta den tilbake. For det er fortsatt mange skap-samer der ute som ikke har turt å komme ut og vise hvem de egentlig er. Jeg håper og tror vi samiske kunstnere og musikere sammen skal dra lasset fremover, så den samiske kulturen skal blomstre også i framtida» (Hagen m.fl, 2020).

Musikken vi lytter til, former identiteten vår
Britiske forskere har interessert seg for hvordan musikken vi lytter til gjennom livet, former oss. Forskerne har sett på svarene fra åtti gjester som har deltatt i radioprogrammet Desert Island Disc. I programmet, som har gått på BBC siden 1942, blir kjente britiske personer bedt om å velge ut åtte låter de kunne tatt med seg til en øde øy. De britiske kjendisene må begrunne valgene sine ved å knytte låtene til hendelser eller bestemte tidsperioder i eget liv.

Svarene fra de britiske kjendisene i Desert Island Disc viser at det kan virke som vi foretrekker musikk som minner oss om da vi var mellom ti og tretti år. Forskernes hypotese er at musikken vi hører på i denne perioden av livet, ofte er knyttet til mennesker, steder og minner som er spesielt viktige i utviklingen av vår personlige identitet. Når vi senere i livet lytter til denne musikken, får vi kontakt med den vi var i ung alder. I et av Desert Island Disc-programmene forteller Bruce Springsteen om hvordan han tidlig i livet hørte Beatles-låten «I Wanna Hold Your Hand». Møtet med denne låten gjorde at han bestemte seg for å begynne å spille gitar og starte band. Britiske forskere mener altså å ha funnet ut at musikken vi lytter til i ungdomstida i større grad enn musikk vi møter senere i livet, former hvem vi blir.

Et internasjonalt forskernettverk som har kartlagt folks lyttevaner under koronapandemien i 2020-21, har gjort liknende funn som forskerne bak Desert Island Disc-studien. 7000 mennesker fra flere ulike land har svart på hvilken musikk de har lyttet til for å finne trøst gjennom koronapandemien. Resultatene viser at vi søker til musikk som bringer tilbake gode minner fra barndommen og ungdommen når vi bruker musikk som trøst i en usikker tid.

Even Ruud, som har forsket mye på forholdet mellom musikk og identitet i Norge, er imidlertid ikke helt enig i at musikken som betyr mest for oss, bare kan komme fra barne- og ungdomsårene. Han gir de britiske forskerne rett i at musikk som knyttes til viktige livshendelser, bidrar til å forme identiteten vår. Han påpeker imidlertid at musikk kan treffe oss, og endre oss, også senere i livet.
Even Ruud sier det slik:

«Musikk er en del av vår identitet. Musikken – eller minnene og assosiasjonene knyttet til musikken – sier mye om hvem vi oppfatter at vi er og hvem vi vil at omverdenen skal oppfatte oss som, hvordan vi husker vår egen historie og hvordan vi vil at den historien skal fortsette» (Ruud i Berntzen, 2018).

Musikk kan romme flere identiteter – om rap og bygda i Norge
Noen ganger kan musikk bidra til å skape ny identitet og følelse av tilhørighet. Rap-sjangeren, som oppsto i New York på 1970-tallet, var ikke bare musikalsk nyskapende. Den gav også stemme og lyd til amerikanske ungdommer fra belastede bydeler i store amerikanske byer. Rap- og hip-hop-kulturen har sine geografiske og musikalske røtter på Jamaica og i New York. Dette kan du lese mer om i artikkelen YO!

På 1980-tallet nådde rap og hip-hop-kulturen Norge. Her forteller Leo Fossen, som etter hvert ble en del av den norske hiphop-gruppa A-team, om hvordan møtet med hiphop-kulturen endret selvfølelsen hans, og gav ham en ny identitet:

https://tv.nrk.no/serie/takin-ova-historien-om-norsk-hip-hop/sesong/1/episode/1/avspiller (05.15-05.58)

Jørgen Nordeng (f.1978), kjent under artistnavnene Joddski og Jørg-1, og medlem av hiphop-gruppa Tungtvann vokste opp i Nord-Norge. I dette lydklippet forteller han hvordan det var å vokse opp i en liten bygd på 1980-tallet, og samtidig identifisere seg med amerikansk hiphop-kultur:

I år 2000 var Jørgen Nordeng og gruppa Tungtvann blant de første som forente det urbane i rapen med det å være fra mindre steder, gjennom å rappe på dialekt:

I 2002 gjorde rap-kollektivet Dirty Oppland fra Lillehammer, avstanden mellom den urbane rapen og bygde-Norge enda mindre da de gav ut låten «Bondegrammatikk»

Også gruppa Sidebrok, fra Ørsta, har brukt rap til å gi bygdeidentiteten en tydelig stemme. Her med låten «1, 2, 3 fyre»:

Bygderapens historie i Norge er et eksempel på at musikk kan bidra til å forene identiteter som kan synes å ligge langt fra hverandre. I 2021 har bygderapen fått en renessanse gjennom gruppa Hagle, som består av André Jensen (f.1987) og Olav Tokerud. Tokerud og Jensen ønsker å bruke musikken til å løfte fram bygdekulturen:

«Nesten alle rappere i Norge lager musikk og skriver tekster som representerer bykultur. Vi er heller opptatt av å løfte fram kulturen vi er oppvokst i med landsbygd og gamle biler. Som de fleste andre som er oppvokst på gård tok jeg lappen som 18-åring og kjøpte en gammel bil som jeg monterte et stort stereoanlegg i, sier Olav Tokerud»(Tokerud i Svendsen, 2021).

Med sin country-rap forener de også to musikkstiler som i utgangspunktet er svært ulike. I 2021 lå Hagle inne på VGs toppliste i hele tjuetre uker med låten «Ærmen i Kærmen»:

Musikalsk selvbiografi
Hva er lydsporet til livet ditt så langt? Hvilken sammenheng er det mellom hendelser i livet ditt og musikk du setter pris på? For å finne ut dette, kan du gjøre samme tankeeksperiment som gjestene i BBC-programmet Desert Island Disc: Velg ut åtte sanger eller musikkstykker som du kunne tenke deg å ta med til en øde øy. Begrunn valgene dine gjennom å knytte sangene til hendelser, personer eller perioder i livet ditt som har vært betydningsfulle. Gjennom denne øvelsen får du kanskje et innblikk i hvordan musikk og identitet henger sammen i livet ditt.

Kilder:
Carlson, Emily m.fl (2021): “The Role of Music in Everyday Life During the First Wave of the Coronavirus Pandemic: A Mixed-Methods Exploratory Study” i: Frontiers in Psychology

Berntzen, Øystein (2018): «Livets lydspor» i Tono-Nytt. https://www.tono.no/livets-lydspor/

Buljo, Klemet Anders (1998): «Samisk musikk» i Aksdal, Bjørn m.fl (1998): Trollstilt. Lærebok i tradisjonsmusikk. Gyldendal Undervisning, Oslo.

Erikson, Erik H. (1968): Identity, Youth and Crisis, New York: W.W. Norton & Company

Graff, Ola (u.d): «Joikeforbud I 45 år», UiT, Norges arktiske universitetsmuseum, https://uit.no/tmu/art?p_document_id=491825

Hagen, Knut-Øyvind, Nystad, Marie Elise, Vasara, Leila Kristine, Norvang-Herstrøm, Elvi Rosita (2020): «-Det er fortsatt mange skap-samer der ute» i NRK https://www.nrk.no/kultur/stolte-unge-samer-tar-tilbake-sin-kulturarv-1.14925981

Hansen, Niels Chr., Wald-Fuhrmann, Melanie (2021): Musicovid – An Internatjonal Research Network https://www.aesthetics.mpg.de/en/research/department-of-music/musicovid-an-international-research-network.html

Isaksen, Ella Marie Hætta (2021): Derfor må du vite at jeg er same, Cappelen Damm, Oslo

Kjøs, Trym (2017): «Kar me kjøme frå. Bygderap: fra mistenkeliggjorte nykommere til rurale kulturhelter» i Under Dusken

https://underdusken.no/musikk/kar-me-kjome-fra/147499

Molde, Auden og Salvesen, Geir (2000): Ekko2, musikkorientering, VK2, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Loveday, Cathrine, Woy, Amy & Conway, Martin A. (2020): «The self-defining period in autobiographical memory: Evidence from a long-running radio show” i Quarterly Journal of Experimental Psychology.

Ruud, Even (2013): Musikk og identitet, 2.utgave, Oslo: Universitetsforlaget

Skogvang, Susann Funderud (2021): «Fornorskingspolitikk» i Store norske leksikon. https://snl.no/fornorskingspolitikk

Svendsen, Jonas Borge (2021): «André og Olav fra Mysen rapper om livet fra bygda: -Alltid likt å lage musikk med humor og lokale referanser» i Smaalenenes Avis https://www.smaalenene.no/andr-og-olav-fra-mysen-rapper-om-livet-pa-bygda-alltid-likt-a-lage-musikk-med-humor-og-lokale-referanser/s/5-38-943962