Protestantisk musikk

"Hvorfor skulle Djevelen ha all den gode musikken?" Mange forbinder dette sitatet med Martin Luther, men det er tvilsomt om det stammer fra ham.

Close up of old English dictionary page with word protestant.
Foto: TungCheung

Martin Luther hadde ikke bare stor innflytelse på det religiøse livet i det 16. århundret, han fikk også stor betydning for utformingen av kirkemusikken i den protestantiske bevegelsen. Den moderne kristne salme kan i stor grad føres tilbake til tankene om musikkens funksjon i det nye kirkesamfunnet, som Luther og hans krets hadde.

Martin Luther 95 teser

Martin Luther 95 teser

Foto: Ferdinand Pauwels / Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3767049

Luther var en ivrig musikkelsker som spilte lutt og fløyte, og sang brukbart med en ikke altfor kraftfull tenorstemme. I sitt arbeid med å oversette Bibelen og den latinske messe til tysk, prøvde han også å komponere nye melodier til noen av de latinske sangtekstene. Han var øyensynlig ikke fornøyd med dette arbeidet og karakteriserte det selv som "skrevet av aper". Derfor skrev han nye salmetekster og komponerte også melodier til en god del av disse, og han fikk hjelp av Johann Walter med å harmonisere dem.

Den første salmeboken, Walters "Geystliches gesangk Buchleyn", kom ut i 1524. Salmene er skrevet ut i firstemmig sats for, som Luther skal ha sagt, å "gi de unge mennene noe i stedet for deres drikking og kjødelige sanger". Målet var å få menighetens medlemmer til å delta aktivt i den musikalske delen av gudstjenesten, og unge menn som ønsket å bli prester ble ikke tatt inn på studiet før de kunne demonstrere musikalsk kompetanse. Slik etableres koralen (salmen), og rotfestes i menigheter over hele Nord-Europa. Den legger seg i ryggmargen på mang en komponist, og det er ikke få ganger koralen dukker opp i alle slags musikkformer gjennom de forskjellige epokene fram mot vår tid. Det bør være nok å nevne at koralen utgjør et viktig innslag både i Alban Bergs og Fartein Valens fiolinkonserter 400 år senere.

Luther påvirket utviklingen av kirkemusikk også på andre områder. Han åpnet opp for bruk av instrumenter i kirken, og godtok også bruk av populære folkelige melodier, hvor en byttet ut den opprinnelige teksten med et evangelisk innhold. Dette kalles kontrafaktur, og det er i forbindelse med dette at Luther skal ha spurt om hvorfor Djevelen skulle ha all den gode musikken. Det er ingen tvil om at Luther var godt kjent med hvilke melodier som var populære blant folk, i og med at han ikke gikk av veien for et lystig lag, enten det var på kroen, eller i hans ekstremt gjestfrie hjem i Wittenberg. Men mange Lutherkjennere påpeker, at Luther selv holdt seg til nyskrevne melodier, og at sitatet om Djevelen ikke finnes i noen av hans skrifter.

Koralens melodikk følger den strofiske tekstens fraser og har dermed en periodisk oppbygging. Dette skiller seg tydelig fra f. eks. Palestrinas motettstil, som baseres på imiterende polyfoni. I tillegg harmoniseres koralen i firstemmig homofon sats.

Heinrich Isaacs Innsbruck, ich muss dich lassen er et godt eksempel på både kontrafaktur og koral. Melodien ble gitt ny tekst, O Welt, ich muss dich lassen (No kviler skog og lunder i Norsk Salmebok), og viste seg å være godt egnet som koral med sin tydelige periodikk.

Isaac Innsbruch ich muss dich lassen

Isaac Innsbruch: ich muss dich lassen

Motreformasjon

Den katolske kirke forsto snart, at den måtte vurdere tiltak for å begrense skadene reformasjonen hadde påført den. En rekke konsiler (møter) ble gjennomført i perioden 1545 -1563. Hovedfokuset var å gjennomgå viktige lærespørsmål, og se om reformasjonen hadde pekt på alvorlige svakheter i kirkens lære. Resultatet av konsilene må regnes som krusninger og den katolske kirke framstod i hovedsak som før.

Bruk av musikk i kirken ble også diskutert, men var ikke noe sentralt spørsmål under konsilene. Den polyfone stilen ble satt under debatt, men konklusjonen var å framheve Palestrinas musikk som forbilledlig, og dermed opprettholdt de den ulikhet i musikalsk stil som hadde etablert seg mellom de to kirkesamfunnene. Historien vil ha det til at konsilet kom til denne konklusjonen etter å ha blitt bergtatt av en framførelse av Palestrinas Marcellusmesse. Det finnes ikke noe sikkert belegg for dette, men det gjorde Marcellusmessen svært berømt.