Hopp til innhold

Jazzrock og fusion i 1970-årene

Fusion som begrep har ofte blitt assosiert med Jazzrock og på flere sett kan det være vanskelig å skille de to begrepene fra hverandre.

Molde Jazz 1984 Molde 1984

Moldejazz 1984

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Frank Zappa

Frank Zappa

Foto: Wikipedia

På slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene var både jazzen og rocken kommet inn i en periode der musikerne eksperimenterte mye med improvisasjon, lydeffekter og visuelle uttrykk. Et forsøk på å dele inn fusion og jazzrock i to kategorier kan være at jazzrock-bandene primært har rocken som basis mens jazzfusion-bandene har utgangspunkt fra jazzen. Ifølge nettstedet Allmusic har jazzrock en sterkere tilknytning til rocken, da rock generelt har vektlagt enkelhet og direkthet fremfor virtuositet. Blood, Sweat and Tears, Cream, Grateful Dead og Frank Zappa er alle eksempler på artister og grupper som enten hadde jazzinfluerte elementer i låtene eller jazzmusikere som en del av besetningen.

Miles Davis

Miles Davis

Miles Davis

Foto: O. Nurock / Wikipedia

Miles Davis gav i 1968 ut platen Miles in The Sky som var den siste utgivelsen med hans andre suksessfulle kvintett. Her inkorporerte han elektriske instrumenter inn i en jazzsammenheng for første gang. I 1969 gav han ut In a Silent Way, der han for alvor innførte et lydbilde basert på elektriske instrumenter. På grunn av at han også brukte elementer fra rock har dette albumet i ettertid blitt regnet som hans første fusionalbum. Musikalsk er det dominert av statiske rytmemønstre som holder seg til en akkord med solistiske jazzinfluerte improvisasjoner på toppen.

Musikerne som deltok på denne innspillingen skulle senere vise seg å være fremst i å videreutvikle fusionsjangeren inn i 1970 – årene: Wayne Shorter (sax), Herbie Hancock (pno), Chick Corea (pno), Josef Zawinul (pno), John McLaughlin (git), Dave Holland (bs) og Tony Williams (tr). Og i 1970 kom det som ble jazzens mestselgende album frem til da; Bitches Brew.

Miles´ tidligere plater hadde alle solgt under 100 000. Bitches Brew solgte over 400 000 det første året. På dette albumet forlot Miles fullstendig jazzens formprinsipper og dreiet fokuset fra solistene mot rytmeseksjonen. På det meste spilte 13 musikere samtidig, og av disse var 10 (!) fra rytmeseksjonen.

Her er en video med bandet fra Antibes i 1969:

Med denne platen fikk Miles anledning til å opptre på store arenaer som tidligere var forbeholdt rockeartister. Etter dette kom flere av Miles Davis´ medmusikere ut med egne album som skulle bidra til å forsterke sammenblandingen av jazz og andre musikksjangre

Her kan du løse noen oppgaver fra artikkelen du nettopp har lest.