Ekstern markedsføring

Reklame innebærer å formidle et trivielt budskap på en underholdende måte, slik at kommunikasjonen blir mest mulig overtalende og får mest mulig oppmerksomhet.

Festivalplakat laget av Simen Skari i designbyrået Oi!Design

Festivalplakat laget av Simen Skari i designbyrået Oi!Design

Foto: Simen Skari / Oi!Design

Mange skiller mellom reklame og annen PR (public relation) der reklamen kan defineres som «kommunikasjon av budskap på betalt plass i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon”.

Reklamen skal

  • gjøre folk oppmerksomme på at produktet finnes
  • skape positive holdninger i forhold til produktet
  • gi informasjon om fordeler og egenskaper
  • sammenlikne produktene med konkurrentenes produkter
  • korrigere gale oppfatninger i markedet
  • bygge opp merkenavnet (produktet er som regel i en "familie" som har det samme merkenavnet).
  • identifisere potensielle kunder (eksempelvis ved at man lager konkurranser der en må sende inn opplysning om seg selv osv.)
  • differensiere/skille mellom egne og konkurrentenes produkter
  • bidra til kjøp og gjenkjøp

Reklamen er kommunikasjon som forsøker å påvirke en målgruppe i en bestemt retning ved:

  • Oppfordrende henvendelse. Eksempel: Kjøp billetter nå!
  • Informerende henvendelse. Eksempel: Fin musikk og gode utøvere på vår konsert! Vi fremfører Grieg!
  • Spørrende henvendelse. Eksempel: Hva med en CD med lune låter nå i vinterkulden?

Reklamen kan formidles på en lang rekke måter og i et stort antall medier eller kanaler og materiellet kan ha mange ulike former, for eksempel

  • Sesongprogram
  • Plakater og flygeblader
  • Annonse i aviser, blader eller på internettet
  • Pressemelding eller pressekonferanse og journalisters forhåndsomtale
  • Internett (Facebook og andre sosiale medier, kulturetaters oppslagstavler osv.)
  • Konsertanmeldelse
  • Radio, TV
  • Tilstedeværelse (eks. stand, innslag på kulturarrangementer osv.)
  • Indirekte gjennom produktplassering, f.eks. trykk på T-skjorter, buttons, penner og andre varer

Symbol, prosjekttittel og logo

For at markedsføringen skal være effektiv bør den ha et lokkende ”image”, et symbol som gir en indre forestilling om konserten. Symbolet kan være en farge, et mønster eller et bilde. Dette symbolet bør gå igjen på alt skriftlig materiale som har med produksjonen å gjøre.

Det er også viktig å bli enige om et prosjektnavn, en tittel som sier noe om programideen og som selger i forhold til det publikumet vi ønsker skal komme. Tittelen kan gjerne ha en kunstnerisk utforming.

En arrangør som produserer flere konserter kan gjerne spille på goodwill fra tidligere konserter og forestillinger. Dette er enklere når produktet eller arrangøren kan knyttes til et visuelt ”ikon” som representerer de som står bak eller distribuerer produksjonen.

Enhetlig og effektiv markedsføring

Symbol, prosjekttittel og logo bør synes på alle skriftlige medier som prosjektgruppa sender ut: plakater, flygeblad, pressemelding, annonser, billetter, programhefte, programidé, brev, kontrakter og budsjett. På denne måten blir markedsføringen enhetlig og effektiv.

Produktinformasjon

Alle som arbeider med markedsføringen må kunne formulere god informasjon om hva som skal selges. Hva er produktet? Hvorfor bør vi gå på akkurat denne konserten? Slik informasjon må inn i pressemeldingen, men den bør også gis til alle som er med i produksjonen slik at de kan ha gode argumenter for å overbevise slekt og venner om at dette er en viktig konsert å komme på.

Plakaten

I utformingen av plakaten er det viktig å merke seg hvordan den oppfattes av dem som ser den. En som går forbi en plakat bruker i gjennomsnitt ett sekund til å se på den. På dette sekundet skal hun danne seg et bilde av konserten. Symbolet for konserten er derfor meget viktig. Plakaten må ellers inneholde så lite overflødig informasjon som mulig. Vanligvis vil det være nok med prosjekttittel, hovedaktører, arrangør (logo), tid, sted og billettpris. Info om forhåndssalg er også vanlig. Noen plakater har bare tittel, sted, dato og arrangørlogo. I dag er det ikke uvanlig med konsertplakater som bare har en internettadresse i tillegg til symbol.

Plakatstørrelsene varierer. Ole Ivars har plakater som dekker hele oppslagstavler og er synlige på langt hold. Erfaringsmessig er A3 en grei størrelse. Den tar ikke hele oppslagstavla. Det bør også trykkes opp noen A4-plakater til oppslag i butikker og på mindre steder. Profesjonelle utøvere bruker gjerne plakatdesignere i utformingen av plakaten.

Les mer om design av plakater og oppslag.

Flygeblad

Et flygeblad (løpeseddel, flyer) er et ark eller en folder som kan sendes ut via post, leveres direkte til folk på gata eller legges under vindusviskere på biler eller i bunker på strategiske plasser. Flygeblad regnes som svært viktig i markedsføringen. Når folk får et ark hjem på kjøkkenbordet, da leses det. Hjemme har en mer tid til å lese, og et flygeblad kan henges opp på kjøleskapet eller på oppslagstavla.

Et flygeblad bør ligne plakaten, men kan ha mer tekst. En beskrivelse av konserten, noen ord om musikken, hovedaktørene og praktisk informasjon rundt konserten kan være med. Det er viktig å skrive godt slik at flest mulig får lyst til å gå. Teksten kan hentes fra programideen og lages i samarbeid med programkonsulenten. Bildet under viser baksiden av festivalflygebladet som Simen Skari i Oi!Design laget til festivalhelgen.

Flygeblad
Foto: Simen Skari / Oi!Design

Annonsen

Annonsen er et betalt innrykk i en avis, TV eller radio. Den skal gi informasjon om tittel, hovedaktører, tid og sted, arrangørlogo, billettpriser og forhåndssalg. En god annonse inneholder også konsertens symbol.

Annonsens pris avhenger av størrelsen. Det kan være lurt å sjekke med annonseavdelingen hvor store de enkelte annonsene bør være i forhold til mengden informasjon som skal være med. Lag gjerne ett annonseforslag på data som sendes til avisen eller be deres annonseavdeling komme med et forslag. Obs. Det koster gjerne litt ekstra når annonseredaksjonen skal utforme annonser.

Utformingen av annonsen må være slik at den er enkel å lese og at det som er viktigst kommer fra tydeligst.

Innrykksdato avhenger av om det er forhåndssalg eller ikke. Ved forhåndssalg bør første annonse komme samtidig med at forhåndssalget starter, for eksempel 3 uker før konserten. I tillegg bør det inn en eller to annonser samme uka som konserten skal holdes. Den beste og sikreste metoden er at PR-konsulenten sender ferdig utformet annonse til annonseavdelingen i godt tid, helst ei uke før innrykk, sjekker med en telefon at annonseavdelingen har mottatt annonsen og ber om å få sendt over ei prøve på hvordan annonsen vil se ut i avisa.

Semesterprogram

En konsertarrangør som arrangerer flere enn én konsert i året, bør lage en folder som hun for eksempel kaller ”Konsertprogram for skoleåret 2010/2011”, ”Sesongprogram”, ”Vårprogram” eller ”Høstprogram”. Programmet inneholder oversikt over konsertene i det aktuelle tidsrommet, konserttittel, dato og kort omtale. Et slikt program er fint for travle mennesker som trenger å planlegge et konsertbesøk på lang sikt.

Media/ pressen

Aviser. radio, tv og andre publikasjoner er viktige å ha med på lag når budskapet om ditt produkt skal spres. Journalister må fores med kort, men tydelig informasjon og redaksjonene må stadig minnes om at dere finnes. Kombinasjoner av tekstdokumenter (pressemeldinger) og muntlig kommunikasjon i form av telefonsamtaler, pressekonferanser osv. kan gi publisitet. Les mer om pressemeldinger og pressekontakt!

Jippo

Et jippo er et litt spektakulært PR-framstøt som påkaller folks oppmerksomhet. Det å finne på noe i gågata eller på torget i sentrum en lørdag eller to i forkant av en konsert eller et CD-slipp, kan være lurt. For eksempel kan en kle seg ut i kostymer og selge billetter eller bare gå rundt med en plakat på ryggen og ikke si noen ting. Husk å hente inn tillatelse fra kommunen, sentrumsforeningen eller politiet (varierer fra kommune til kommune hvem som organiserer og gir tillatelse til slikt)!