Lyden fra en celesta ligner på lyden fra et klokkespill, men med en mye mykere og mer subtil klang.
Celesta er vanligvis konstruert med fem oktaver og klinger en oktav høyere enn notert.
Pjotr Tsjajkovskij blir omtalt som den første store komponisten som tok i bruk celesta i symfoniorkester i den symfoniske balladen «The Voyevoda» i 1891, og året etter i «Sukkerfeens dans» fra «Nøtteknekkersuiten».
Flere eksempler på celesta: