Hopp til innhold

Widerøe vant kortbaneanbudet

Widerøe vant anbudskonkurransen om regionale flyruter i Norge.

Widerøe

Widerøe kommer til å fortsette å frakte passasjerer rundt i landet.

Foto: Jens Kyed / NRK

Flyselskapet ble tildelt anbudskontraktene for de fleste områdene de søkte på. Det innebærer at Widerøe fortsetter å fly de samme rutene som i dag bortsett fra Røros.

Dette er klart etter at Samferdselsdepartementet i dag offentliggjorde utfallet av anbudskonkurransen for perioden 1. april 2009 til 31. mars 2012.

– Klart å holde stillingen

Av til sammen 18 anbudsområder vant Widerøe 15 av områdene. Widerøe la inn tilbud på alle ruter de flyr i dag, samt rutene til Fagernes og Florø. Fem andre utlandske aktører aktører la også inn anbud på flygning i Norge. Widerøe var eneste norske flyselskapet som la inn anbud.

– Vi ser at vi har vunnet de fleste ruteområdene på kortbanenettet i Norge. Vi er fornøyd med at Widerøe har klart å holde stillingen, og fortsatt er en ledende aktør kortbanenettet, sier administrerende direktør i Widerøe, Lars Kobberstad.

– Dette var en viktig avklaring for driften vår de neste tre årene, og vi skal nå vise oss den tilliten som er gitt oss verdig. Vi vil fortsette å utvikle kvaliteten i selskapet, slik at vi skal kunne levere et stadig bedre reisetilbud til folk i hele Norge, sier Kobberstad.

Nordens største

Widerøe er Nordens største regionale flyselskap, med en omsetning på 2,5 milliarder kroner og med 2 millioner passasjerer.

Nye Q 400-fly Widerøe

Widerøes nye Q 400-fly.

Foto: Widerøe

Widerøes Flyveselskap AS opererer 30 fly av typen Dash 8 som trafikkerer 37 flyplasser i Norge og sju i utlandet. Widerøe trafikkerer mer enn dobbelt så mange flyplasser i Norge som noen andre selskaper.

Selskapet har 1200 medarbeidere. Anbudsruter på kortbanenettet utgjør i dag rundt halvparten av Widerøes virksomhet.

Den sterkeste veksten de siste årene har kommet på kommersielle ruter i Sør-Norge og til utlandet. Selskapet er en del av SAS-konsernet.

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn