Hopp til innhold

Widerøe vant kortbaneanbudet

Widerøe vant anbudskonkurransen om regionale flyruter i Norge.

Widerøe

Widerøe kommer til å fortsette å frakte passasjerer rundt i landet.

Foto: Jens Kyed / NRK

Flyselskapet ble tildelt anbudskontraktene for de fleste områdene de søkte på. Det innebærer at Widerøe fortsetter å fly de samme rutene som i dag bortsett fra Røros.

Dette er klart etter at Samferdselsdepartementet i dag offentliggjorde utfallet av anbudskonkurransen for perioden 1. april 2009 til 31. mars 2012.

– Klart å holde stillingen

Av til sammen 18 anbudsområder vant Widerøe 15 av områdene. Widerøe la inn tilbud på alle ruter de flyr i dag, samt rutene til Fagernes og Florø. Fem andre utlandske aktører aktører la også inn anbud på flygning i Norge. Widerøe var eneste norske flyselskapet som la inn anbud.

– Vi ser at vi har vunnet de fleste ruteområdene på kortbanenettet i Norge. Vi er fornøyd med at Widerøe har klart å holde stillingen, og fortsatt er en ledende aktør kortbanenettet, sier administrerende direktør i Widerøe, Lars Kobberstad.

– Dette var en viktig avklaring for driften vår de neste tre årene, og vi skal nå vise oss den tilliten som er gitt oss verdig. Vi vil fortsette å utvikle kvaliteten i selskapet, slik at vi skal kunne levere et stadig bedre reisetilbud til folk i hele Norge, sier Kobberstad.

Nordens største

Widerøe er Nordens største regionale flyselskap, med en omsetning på 2,5 milliarder kroner og med 2 millioner passasjerer.

Nye Q 400-fly Widerøe

Widerøes nye Q 400-fly.

Foto: Widerøe

Widerøes Flyveselskap AS opererer 30 fly av typen Dash 8 som trafikkerer 37 flyplasser i Norge og sju i utlandet. Widerøe trafikkerer mer enn dobbelt så mange flyplasser i Norge som noen andre selskaper.

Selskapet har 1200 medarbeidere. Anbudsruter på kortbanenettet utgjør i dag rundt halvparten av Widerøes virksomhet.

Den sterkeste veksten de siste årene har kommet på kommersielle ruter i Sør-Norge og til utlandet. Selskapet er en del av SAS-konsernet.

Korte nyheter

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta