Hopp til innhold

Ventet på lønn i 65 år

I 1945 gjorde han en jobb for kommunen. Den tidligere reindriftssamen venter fremdeles på lønna.

Roncen Ánde

Roncen Ánde (Anders S. Utsi)

Foto: Jostein Eilertsen / NRK

Noen folk er mer tålmodig med å vente på lønn enn andre. Roncen Ánde tilhører denne kategorien, han har ventet på lønnen sin i snart 65 år nå.

Derfor bestemte 84-åringen for å høre med Karasjok-ordfører Kjell Sæther hvorfor han ikke har fått lønnen sin.

Tre ukers tur

Roncen Ánde ble sammen med to andre pålagt å dra til Kuttainen i Sverige med reinraide. Der skulle han hente varer etter krigen, vinteren 1945.

– Det var de herrene i kommunen som tvang oss å hente varene. Vi ble ikke bedt om å gjøre det, men tvunget, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reiserute Karasjok - Kuttainen

Reiserute Karasjok - Kuttainen. En reise på 500 km som tok tre uker vinteren 1945.

Foto: NRK

– Kom nesten ikke fram

Kommunen hadde mange lønnede grupper som fraktet matvarer fra Kuttainen til Karasjok. Men det er bare gruppa til Ronce Ánde som ikke har fått utbetalt lønn på den 500 kilometer lange turen som varte i i nesten tre uker.

– Jeg og dyrene var så slitne etter turen at jeg nesten ikke kom meg fram til sommerbeitet om våren, sier han.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK