Hopp til innhold

Bananbygda utsolgt for banan

Butikkmedarbeideren feirer med å servere kake og kaffe til kundene.

Utsolgt for banan

Butikksjef Kim Atle Olsen gratulerer vinneren av veddemålet Lill-Katrin Storvik med seieren.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Det er ikke en eneste banan igjen, bekrefter butikkmedarbeider Lill-Katrin Storvik.

Tidligere denne uken skrev NRK om matbutikken som skapte bananhysteri blant lokalbefolkningen på Drag i Tysfjord.

Veddemål med sjefen

Utsolgt for banan

Tidligere denne uken var denne hyllen fylt opp med bananer.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Historien er slik at Lill-Katrin Storvik som bestiller frukt og grønt for matbutikken Spar Drag trykte feil når hun skulle bestille banan.

Bestillingen skulle være på 150 kg banan, men hun bestilte nesten 600 kg.

– Det ble inngått veddemål mellom meg og sjefen min når vi fikk inn all bananen. Han mente at det ble et stort tapsprosjekt for butikken og vi blir aldri å få solgt alt. Det kunne jeg ikke godta på og veddet på at vi skulle få solgt det på én uke, noe som han veddet i mot. Vinneren får en fridag med lønn og taperen må ta vakta for vinneren, fortalte Storvik til NRK tidligere denne uka.

Serverer kaffe og kaker

– Jeg vant, utbryter Lill-Katrin Storvik, som ikke har bestemt seg hva hun skal bruke fridagen sin til. Men én ting har hun bestemt seg, at fridagen ikke skal innebære bananer.

Butikksjef og veddemålets taper Kim Atle Olsen synes det er utrolig at det går an å selge 600 kg bananer på en så liten plass som Drag.

– Det hadde jeg ikke trodd i det hele tatt, så nå blir det en ekstra arbeidsdag på meg. Men jeg var egentlig ute etter noen som kunne ta en ekstra vakt for meg, svarer Kim Atle Olsen som også har spist ekstra mange bananer denne uka.

  • HØR MER:

Kunder ringer for å sikre seg bananer

Tidligere i dag fikk Lill-Katrin melding om at hun måtte legge av 6 bananer siden kunden ikke kom seg til butikken før senere på dagen. Da var det 8 bananer igjen og kunden sikret seg den siste klasen.

– Vi har aldri klart dette uten det samholdet vi har i bygda og at alle stilte opp for butikken. I dag skal jeg servere kake og kaffe i butikken som takk for at folk har stilt opp, avslutter Storvik

Korte nyheter

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Govas lea Simon Issát Marainen, gii neavttaša Olle.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Loga sámegillii

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.