«Hvis de der lapp jævlan fortsetter sånn her, kan det jo hende vi blir nødt til å «jage» de på jernbanen».
«Se, urfolket har urinstinkter!».
«Samerna är inte utrotningshotade (tyvärr), men det är vargen. Tycker att det är helt fördj.....t att halva Sverige ska vara vargfritt pga. samernas renar».
Dette er bare et lite utdrag av mylderet av kommentarer som skrives om samer på nettet.
Hanne Magga er en av dem som har sett seg lei av disse type kommentarer og ønsker å få en slutt på det. Derfor bestemte hun seg for å opprette gruppen «Dokumenter samehetsen», hvor det nå samles kommentarer og innlegg der samer blir omtalt negativt. Per nå har gruppen 535 medlemmer.
OMFATTENDE ARBEID: – Man blir veldig lei. Jeg orker ikke å ta alle de debattene, sier Hanne Magga.
Foto: Vaino Rensberg / NRK– Det er en veldig stor frustrasjon over lang tid som har gjort at jeg har følt et behov for å prøve og dokumentere og samle inn dette, sier Hanna Magga.
Innenfor rammeverket
Senior kommunikasjonsrådgiver for Datatilsynet, Guro Skåltveit, ser ikke på det å dokumentere støtende kommentarer, eller dele det, som problematisk.
KOMMENTARER PÅ NETT ER OFFENTLIG: – Hvis noen har valgt å skrive åpne innlegg på nett så er det offentlig, sier senior kommunikasjonsrådgiver for datatilsynet Guro Skåltveit.
Foto: Åsa Mikkelsen– Hvis noen ytrer seg rasistisk, negativt eller på en eller annen måte hetsende på nett, og det er åpent så må de nesten tåle at andre viser det tilbake til dem, sier senior kommunikasjonsrådgiver for datatilsynet Guro Skåltveit.
Fortvilet over omfanget
Hanne Magga er oppgitt og fortvilet over omfanget.
– Hvis man prøver å gå inn og argumentere med dem, får man ofte høre at man er rasistisk, konspiratorisk eller en av de «konstruerte supersamene», sier en oppgitt Magga.
– Hovedproblemet er at det sitter enkeltmennesker som produserer store mengder konstruerte historiske og politiske «fakta» om samer og samisk historie, av en art vi ikke kan kjenne oss igjen i.
Magga sier at disse «faktaene» blir spredt og presentert som sannheter.
– I et ekkokammer der det er tilnærmet umulig å få til en samtale for å diskutere sannhetsgehalten i disse påstandene.
Hun har klart å få flere personer i tale, men sier at omfanget er stort.
– Dette her er så stort og omfattende at det er veldig vanskelig å ta tak i det. Det er veldig vanskelig å vite hvordan man skal ta det her ved rota.
Hvordan forholde seg til netthets?
Mikkel Berg-Nordlie forsker på urfolkspolitikk ved OsloMet - Stuorragávpotuniversitehta, og er bidragsyter til nettstedene Samisk myteknuser og @Samehets som drives av organisasjonen Jurddabeassi. Han mener man ikke burde la folk lire av seg hva som helst om minoriteter i det offentlige rom.
MINORITETER UNDERTRYKKES: – Grupper som er undertrykt eller er i en utsatt posisjon, blir ofte vitset med, hakket på og nedsnakket, sier Berg-Nordlie.
Hvis kommentarene dukker opp i private samtaler anbefaler Berg-Nordlie å prøve å forklare hvorfor det de andre sier er over streken.
Han legger til at ikke alle som kommer med samevitser har som mål å holde samer nede.
– Folk er preget av kulturen dem er vokst opp i, og i norsk kultur er det dessverre fortsatt utbredt med «humor» om samer som er basert på negative fordommer om oss.
– Uansett om det er utsagn på privaten eller i offentlig debatt, så bør man ikke la det passere i stillhet. Stillhet oppfattes som samtykke, opplyser Berg-Nordlie.
Ingen svarte på henvendelsen
NRK tok kontakt med flere av dem som er tatt opp som eksempler i den nevnte gruppen. Ingen svarte på henvendelsen.
I stedet ble NRKs forespørsel delt på Facebook-gruppa med navn «Gjennopprett ytringsfriheten og demokratiet i Finnmark». Der utviklet debatten seg til å handle om hvorvidt samer er urfolk eller ikke, og ikke om kommentarene var hets eller ikke.
Gruppen er åpen og kjent for å være negativ til saker som omhandler samer og samisk politikk.
