Same tiltalt for bombetrussel krever å bli vurdert av sine «likemenn»

«Mun sprengen rådhusa», sa mannen.

På norsk betyr det: «Jeg sprenger rådhuset». Det skal den tiltalte ha sagt over telefon til en ansatt i rådhuset i Karasjok.

I dommen fra tingretten står det at den tiltalte var opprørt over at han ikke fikk snakke med ordføreren personlig.

Mannen skal ha vært i en form for nødssituasjon ettersom han ikke hadde fått trygd, og derfor verken hadde mat eller tobakk. Det var dette han i utgangspunktet ringte ordføreren for å snakke om.

Det var Rett24 som først omtalte saken.

Evakuerte rådhuset

Trusselen førte til at hele rådhuset ble evakuert.

Politiet ble kontaktet og aksjonen ble avsluttet etter at to ubevæpnede tjenestemenn oppsøkte tiltalte og meldte om at han var harmløs.

I Indre Finnmark tingrett nektet mannen straffskyld for trusler. Han mente dessuten at alle i bygda kjente ham, også politiet og hun som hadde svarte telefonen.

Han kunne ikke forstå at de tok ham seriøst og forklarte at å «sprenge» noe er et uttrykk han lærte som barn og at de voksne brukte å si det når de ble irritert. Han bruker selv uttrykket når han blir sint.

I dommen står det at det var tvilsomt at den tiltalte forstod at utsagnet ville bli oppfattet som en trussel. Samtidig var han med en følelse av avmakt, sult og sinne og at utsagnet var et slags hverdagsuttrykk for irritasjon.

Tingretten, som delvis foregikk på samisk, endte derfor opp med å frifinne mannen.

Vil ha ankesaken i Finnmark

Vanligvis løses ankesaker fra hele Nord-Norge i Tromsø i Hålogaland lagmannsrett, hvor det er besluttet at denne ankesaken skal holdes.

Dette mener den tiltaltes advokat John Christian Elden ikke blir riktig. Han ønsker at retten skal bli satt i Finnmark.

Elden ber om at hans klient blir: «vurdert av sine likemenn, også i et geografisk og sosiokulturelt perspektiv (...) Befolkningen i Finnmark har også krav på å få pådømt sine ankesaker i egen nærgeografi.»

NRK har vært i kontakt med flere jurister som har forsøkt seg på det samme i straffesaker, men som ikke har fått medhold.

Elden utdyper videre til Rett24:

– Hovedargumentet er vel at loven bør følges, og at ikke meddommere i Norges største fylke skal utelukkes fra å avgjøre skyldspørsmål i lagmannsretten. Sosiokulturelt unndrar man da den tiltalte muligheten til å bli dømt av likemenn.

Om ikke saken flyttes, kreves det at meddommerne skal komme fra Finnmark, står det i ankeskrivet fra Elden.

Det er tre ulike grupper med meddommere i Nord-Norge. Gamle Finnmark, gamle Troms og Nordland fylke. Dersom rettssaken holdes i f.eks. Tromsø, hentes dommerne vanligvis fra Troms-fylke.

Fordel å ha samiske meddommere

Advokat Kjetil Nilsen har prosedert straffesaker i både tingretten og lagmannsretten. Han mener det er en fordel for samer å få meddommere fra deres område.

– Det går på innsikt i kultur og på retten til å forklare seg på sitt eget morsmål. Det er mange som ikke behersker det norske språk til det fulle og det er nyanser som kan bli tolket feil, sier Nilsen.

Han mener at avgjørelsene fra Indre Finnmark tingrett, som ofte behandler samiske saker, relativt ofte blir omgjort i høyere instanser.

– Det er jo en av grunnen til at man etablerte Indre Finnmark tingrett, for å ivareta rettssikkerhetsgarantiene for den samiske befolkningen. Det var en god tanke, men sånn som utviklingen har vært så ser det ut som at den blir utvannet oppover i systemet.

– Vi har som sagt prøvd det samme som Elden, men vi vant ikke frem.

Førstelagmann Monica Hansen Nylund ved Hålogaland lagmannsrett skriver til NRK at de ikke har et eget rettssted i Finnmark, men at de har meldt om behov for dette overfor myndighetene.

Det er i utgangspunktet saker som på grunn av befaring eller andre særlige grunner som må behandles lokalt, at de leier inn lokaler i Finnmark, skriver Nylund. Hun mener det ikke er en god løsning for straffesaker, men at det av og til er det eneste mulighet.

De kunne i denne omgang ikke komme med tall på antallet saker de får inn fra Indre Finnmark tingrett. Domstolen skriver videre at de følger § 86 i domstolloven.

Utfordrende å få vinne i Høyesterett

NRK omtalte tidligere saken om samefiendtlighet i Høyesterett, hvor en tidligere høyesterettsdommer opplevde en «ren samefiendtlig holdning blant enkelte dommere», og hvor jurister mente det var vanskelig å få medhold når det gjaldt samiske spørsmål.

Advokat Geir Haugen har i sin tid hatt seks samiske saker oppe i Høyesterett og mente det var særlig krevende å få gjennomslag i disse.

– Det er en høyere barriere for å nå frem med sine synspunkter når det gjelder samiske rettsforhold, hevdet advokaten.

Han mente i fjor at den manglende kunnskapen om samisk kultur er problematisk.

– Det går veldig mye på innsikt i samiske rettighetsspørsmål. Det er vanskelig å få medhold i Høyesterett når det kommer til det, sier Haugen.

Tidligere høyesterettsjustitiariuser svarte den gang at de ikke hadde opplevd en samefiendtlig holdning og at diskusjonene gjaldt faglige uenigheter.

NRK-journalisten som har jobbet med denne saken har en far som er advokat som har prosedert saker for Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.