Dette gir grunnlag for å revurdere tilstanden når det gjelder påvirkningen rømt oppdrettslaks har på villaksen i elvene.
Rømt fisk er sett på som ett av de alvorligste miljøproblemene i oppdrettsnæringen, og helt siden lakseoppdrett ble etablert tidlig på 1970-tallet har det pågått en debatt om dette.
– Metodiske begrensninger har medført usikkerhet om hvor stort omfanget av problemet er. Nå har vi imidlertid greid å utvikle kraftigere verktøy som gjør det mulig å måle den prosentvise innkryssingen, sier forsker Kevin Glover ved Havforskningsinstituttet.
Undersøkte 20 elver
For å komme fram til svaret har forskerne undersøkt 20 elver langs hele norskekysten. Også ved tidligere undersøkelser er det funnet genetiske endringer hos villaksen i disse elvene.
Da ble det sannsynliggjort at innkryssing fra rømt oppdrettsfisk var årsaken til
20 forskjellige elver undersøkt
Foto: Terje Marøy / SCANPIX endringene. Nå kan altså forskerne bekrefte at det er rømt oppdrettslaks som er årsaken.
Den nye kunnskapen gir et langt bedre grunnlag for å måle genetisk forandring som skjer over generasjoner på grunn av rømt oppdrettslaks, og den kan bli et nyttig verktøy for forvaltningsmyndighetene.
– De nye resultatene viser signifikante forandringer i fem av de 20 undersøkte bestandene. De største endringene fant vi i Loneelva, Vosso og Opo der innkryssingen varierer fra 31 til 47 prosent, sier Glover.
Lavere innblanding enn ventet
Modellene som hitil har vært brukt til å vurdere omfang av innkryssing av rømt laks, har vist høyere genetisk innblanding enn den nye metoden forskerne nå har utviklet.
Til tross for at det ble funnet sterk påvirkning i noen av elvene, viser resultatene at vi fremdeles har mange villaksbestander som er lite eller moderat forandret.
Tidligere studier av gyteatferd og overlevelse hos avkommet viser at oppdrettslaksen ofte taper i konkurransen med villaksen i naturen. Det fører til at innkryssingen blir lavere enn ventet ut fra observasjoner av andel rømt laks i elvene.
– Vi ser at det er mindre innkryssing i elver med store og robuste bestander av villaks enn i elver som har hatt lite villfisk. Sannsynligvis taper oppdrettsfisken kampen om gyteplasser når det er mye villfisk til stede, mens de har mer suksess i elver med lite villfisk, sier Glover.
Ny forskningsmetode
Resultatene bygger på en ny genetisk og statistisk metode utviklet av norske forskere, og forutsetter at forskerne har tilgang til både nye prøver og gamle kontrollprøver fra de samme bestandene.
Laksefileter av villaks
Foto: Joerg Beuge / Colourbox– Det er første gang, både i Norge og internasjonalt, at noen har klart å komme fram til en metode der en faktisk kan tallfeste de genetiske endringene som skjer over tid og som skyldes innkryssing fra oppdrettsfisk, sier Glover.
Den nye metoden gir grunnlag for å bestemme omfanget av innkryssing av rømt laks. Neste steg er å utvikle metoder for å kvantifisere de biologiske konsekvensene av ulike grader av slik innkryssing.
– Flere nasjonale og internasjonale prosjekter jobber med dette, men det er tidkrevende, så det kan ta flere år før resultatene er klare, sier Glover til forskning.no.
