Hopp til innhold

Slik kommer du deg videre fra vonde hendelser

– Det var som å ta av en diger ryggsekk med sinne, bitterhet og angst, sier Maria.

Maria Roysdatter Steinsvik

DELER ÅPENT: Maria Roysdatter Steinsvik er åpen om sin historie om overgrep. – Det er ingen andre enn vi selv som kan endre vår bitterhet og angst.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Maria Roysdatter Steinsvik (38) fra Nordreisa fortalte i dag åpent om sine egne opplevelser til ungdom fra Tysfjord og Hamarøy.

Dette er en del av Tysfjord kommunes arbeid om å bygge tillit mellom den samiske befolkningen og det offentlige.

– Jeg er veldig tydelig på at man har et valg på hva man gjør med livet sitt etter et overgrep, sier Steinsvik.

Hun forteller at hun opplevde overgrep for første gang som seksåring. Minnene er som frosset fast i hukommelsen.

– Jeg husker været, og jeg husker hva jeg hadde på meg – en lilla kjole med hvite striper. Jeg husker tid og sted, og jeg husker hva jeg hadde gjort før og hva jeg gjorde etter.

– Det har jeg husket hele livet. Det jeg slet med å huske, var alle overgrepene som kom etterpå.

Jeg vet ikke den dag i dag om jeg husker alt.

Maria Roysdatter Steinsvik
Tegning tegnet av Maria Roysdatter Steinsvik

TERAPI: Maria bruker tegning som terapi og uttrykksform.

Foto: Privat

Det er en åpen kvinne som forteller at den påståtte overgriperen truet henne til stillhet, og at han også truet med å «ta» søstrene hennes.

For å beskytte søstrene sine fortsatte Maria å gå til overgriperen.

– Det er et veldig tøft valg å ha tatt som ungdom. Å tenke at man har gjort noe frivillig. Overgrep er jo aldri frivillig.

Ifølge Maria er den påståtte overgriperen nå død.

– Det blir bedre

Hele Norges helsesøster, også kjent som «Helsesista», Tale Maria Krohn Engvik, mener det er naturlig at krenkelser preger en person.

– Man må prøve å finne en måte å akseptere at det skjedde. Man kan prøve å trene tankene sine til å fokusere på en måte som gjør at det blir greit å være deg selv.

– Men det å ha noen å snakke med, som kan hjelpe og støtte deg, det er det aller viktigste.

Tale Maria Krohn Engvik, @helsesista på sosiale medier, får meldinger hver dag fra unge som sliter.

HELE NORGES HELSESØSTER: Tale Maria Krohn Engvik hjelper barn og ungdom fra hele Norge via chattetjenesten SnapChat.

Foto: Tale Maria Krohn Engvik

Engvik har møtt mange mennesker som har opplevd forferdelige ting som ingen skal oppleve.

– De har det helt fint i dag. Det å gi håp om at ting blir bedre, det er viktig.

– Jeg har et bra liv

Som 18-åring åpnet Steinsvik seg om overgrepene. Da hun anmeldte dette til politiet, var saken foreldet.

Skal jeg virkelig la det mennesket vinne? Ikke bare har han skadet meg i kropp og sjel, men skal han virkelig vinne over alt det jeg skal gjøre resten av mitt liv? spurte Maria seg selv.

Overgriperen viste aldri noen form for anger. Jeg var utrolig bitter.

Maria Roysdatter Steinsvik
Maria Roysdatter Steinsvik

OPPVOKST I LÆSTADIANSK SAMFUNN: – Jeg har aldri opplevd noen form for fordømmelse verken i forsamlinga eller fra venner.

Foto: Privat

Hun er enig med Helsesista, at den største hjelpen å finne er i en samtale med andre. Etter mange samtaler med en prest fant hun en måte å gi slipp på.

Presten sa til henne at hvis den som har gjort dette mot deg ikke ønsker din tilgivelse, så er det ingenting å tilgi.

– Det var som å ta av en diger ryggsekk med sinne, bitterhet og angst, og bare gå derfra.

– Jeg har et bra liv, og det er min egen fortjeneste, men også dem som er rundt meg.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.