Slik kommer du deg videre fra vonde hendelser

Maria Roysdatter Steinsvik (38) fra Nordreisa fortalte i dag åpent om sine egne opplevelser til ungdom fra Tysfjord og Hamarøy.

Dette er en del av Tysfjord kommunes arbeid om å bygge tillit mellom den samiske befolkningen og det offentlige.

– Jeg er veldig tydelig på at man har et valg på hva man gjør med livet sitt etter et overgrep, sier Steinsvik.

Hun forteller at hun opplevde overgrep for første gang som seksåring. Minnene er som frosset fast i hukommelsen.

– Jeg husker været, og jeg husker hva jeg hadde på meg – en lilla kjole med hvite striper. Jeg husker tid og sted, og jeg husker hva jeg hadde gjort før og hva jeg gjorde etter.

– Det har jeg husket hele livet. Det jeg slet med å huske, var alle overgrepene som kom etterpå.

Det er en åpen kvinne som forteller at den påståtte overgriperen truet henne til stillhet, og at han også truet med å «ta» søstrene hennes.

For å beskytte søstrene sine fortsatte Maria å gå til overgriperen.

– Det er et veldig tøft valg å ha tatt som ungdom. Å tenke at man har gjort noe frivillig. Overgrep er jo aldri frivillig.

Ifølge Maria er den påståtte overgriperen nå død.

– Det blir bedre

Hele Norges helsesøster, også kjent som «Helsesista», Tale Maria Krohn Engvik, mener det er naturlig at krenkelser preger en person.

– Man må prøve å finne en måte å akseptere at det skjedde. Man kan prøve å trene tankene sine til å fokusere på en måte som gjør at det blir greit å være deg selv.

– Men det å ha noen å snakke med, som kan hjelpe og støtte deg, det er det aller viktigste.

Engvik har møtt mange mennesker som har opplevd forferdelige ting som ingen skal oppleve.

– De har det helt fint i dag. Det å gi håp om at ting blir bedre, det er viktig.

• Bør lære av Tysfjord om seksuelle overgrep

– Jeg har et bra liv

Som 18-åring åpnet Steinsvik seg om overgrepene. Da hun anmeldte dette til politiet, var saken foreldet.

– Skal jeg virkelig la det mennesket vinne? Ikke bare har han skadet meg i kropp og sjel, men skal han virkelig vinne over alt det jeg skal gjøre resten av mitt liv? spurte Maria seg selv.

Hun er enig med Helsesista, at den største hjelpen å finne er i en samtale med andre. Etter mange samtaler med en prest fant hun en måte å gi slipp på.

Presten sa til henne at hvis den som har gjort dette mot deg ikke ønsker din tilgivelse, så er det ingenting å tilgi.

– Det var som å ta av en diger ryggsekk med sinne, bitterhet og angst, og bare gå derfra.

– Jeg har et bra liv, og det er min egen fortjeneste, men også dem som er rundt meg.