Hopp til innhold

Litt i seneste laget

– Ja, på en måte er det nok noe i seneste laget i forhold til det samarbeidet vi har hatt med Disney, det fordi den samarbeidsavtalen vi hadde med Disney har gått ut.

Stillbilde fra Disney-filmen Frozen: Isfjord

Stillbilde fra Disney-filmen «Frozen».

Foto: daram

Det sier reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Per-Arne Tuftin om at samiske aktører kan slenge seg med på den Disney-bølgen de har surfet på siden filmen «Frozen», eller «Frost» kom ut.

Per-Arne Tuftin

Reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Per-Arne Tuftin.

Foto: Innovasjon Norge

– På en måte er det for sent, men på en annen måte så vil jo selvfølgelig de samiske områdene være med å ta sin del av turisme fra USA i årene som kommer, sier han.

Økt turisme

Tuftin forteller at de i Innovasjon Norge har lagt merke til en økt interesse fra amerikanske turister, at de ønsker å komme til Norge.

– Nå er det selvfølgelig flere forhold som spiller inn, men det har blitt økt flykapasitet mellom Norge og USA, flere direkte flyruter og økonomien i USA går bedre.

Han sier at hvis man sammenligner økningen i turisme i Sverige, Danmark og Finland, så har økningen til Norge vært betydelig større.

– Ut ifra det og ut ifra de tilbakemeldingene vi har fra amerikanske turoperatører så har «Frozen» vært med å være en positiv påvirker.

Tuftin sier at de ikke har oppfordret samiske aktører til å delta i salget av Norge til amerikanske turister, men at det har et nært samarbeid med Nordnorsk reiseliv.

– Gjennom dem så er vi jo også selvfølgelig i kontakt med de samiske områdene.

Har merket økt turisme

Kyle Parsonage

Vertskapsansvarlig i Visit Tromsø, Kyle Parsonage.

Foto: Sigvart Nordhov Fredriksen

Vertskapsansvarlig i Visit Tromsø, Kyle Parsonage sier at de har merket en økning i antall amerikanske turister, men er usikker på om det er på grunn av filmen. Han håper at samisk reiselivsnæring enda kan få noe igjen.

– Det er definitivt en stor mulighet. Spesielt når det gjelder å vise frem samisk kultur, og på en slik internasjonal scene som dette er.

Ny film til våren

Tuftin forteller at til våren så kommer det en ny kortfilm fra Disney som spiller på det samme som «Frozen», men at det er en forfilm for en annen Disney-produksjon.

– Det ryktes jo at det skal komme en oppfølger til «Frozen». Samtidig skjer det jo mye i Disney-sammenheng knyttet opp mot denne filmen som vi absolutt er i dialog med Disney om, og vi håper at det skal bidra til en fortsatt økt turisme fra USA til Norge.

– Kan det være veien samiske aktører kan hoppe på?

– Absolutt, absolutt, det kan det være, sier han.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.