Testet Sametingets valgmanntall

Svenskfødte Max Mackhé ville teste om man kan konvertere til same. Han har nå kommet med i det norske Sametingets valgmanntall, noe han synes er litt betenkelig.

Max Mackhe

Max Mackhé

Foto: Åse Pulk/NRK

Svenske Mats Erik Mackhé, bedre kjent som artisten Max Mackhé, skriver på sin blogg at det er et spørsmål han ikke trodde han noensinne skulle trenge å stille, nemlig om det går an å bli en annen etnisistet.

Født svensk

Likevel ble han tvunget til å tenke på det da en svensk sametingspolitiker ringte til ham og spurte ham om han er med i det svenske Sametings valgmanntall, fordi han oppfyller kriteriene for å være med der. Nemlig at man anser seg selv for å være same og at man selv, foreldre eller besteforeldre har hatt samisk som hjemmespråk. Politikeren ville ha Mackhé med på valglista si. Om ikke til valget dette året, så til valget om fire år.

Max Mackhé er født svensk, av svenske foreldre, riktignok i det sørsamiske området. Som ung begynte han som dreng i reindrifta, lærte seg samisk og om den samiske kulturen.

Anser seg selv som same

Ettersom har prater samisk og rent subjektivt ser seg selv som same, så mener han selv at han oppfyller kriteriene for å være med i samevalgmanntallet.

– Har du samisk som hjemmespråk?

– Mine foreldre pratet ikke samisk hjemme, men det var det andre som gjorde. Ikke mye, men likevel, sier Mackhé.

I kriteriene til det svenske Sametingets valgmanntall står det også at om man har en forelder som er eller har vært med i samevalgmanntallet, så rekker det å gi foreldrenes navn for å komme med i valgmanntallet.

Dette åpner etter Max Mackhés mening muligheten for ham til å konvertere både seg selv og slik også sine eventuelle etterkommere til samer. Da har de rett til å stemme ved sametingsvalget, uansett om de har eller ikke har kunnskap om samer eller interesse for det samiske samfunnet eller språket.

Søkt både i Sverige og Norge

Mackhé bestemte seg for å finne ut om det virkelig var så enkelt å komme med i valgmanntallet, og om han virkelig har rett til å komme med. Han søkte om å bli innført i valgmanntallet. Siden han nå bor og jobber i Kautokeino i Norge, så har han sendt søknad både til det svenske sametingets og det norske sametingets valgmanntall.

I det norske Sametinget er kriteriene for å komme med i valgmanntallet omtrent som de i Sverige. Man skal oppfatte seg selv som same, og enten ha samisk som hjemmespråk, eller ha eller ha hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller være barn av person som står eller har stått i manntallet.

Med hjemmespråk menes det språket som man brukte i hjemmet under oppveksten. Ofte brukes ordet morsmål. Dersom det er brukt flere
språk i hjemmet under oppveksten, skal samisk ha vært et av disse.

Blandede følelser

Mackhé har foreløpig fått ett svar, fra det norske Sametinget. I Norge er han nå med i Sametingets valgmanntall, stod det i et brev han fikk fra Sametinget for noen dager siden.

– Jeg ble veldig, veldig glad, ettersom jeg alltid har bodd i Sápmi og vil ha mulighet til å påvirke det samfunnet jeg lever i. Samtidig har jeg blandede følelser. Jeg tenker på om kriteriene er for svake. Jeg vil kjempegjerne være med og påvirke, Sápmi er mitt hjem og her bor jeg, men jeg er født svensk. Hvordan skal vi ha det, hvem skal kunne komme inn og er kriteriene er bra nok, spør han.

Mackhé frykter at ikke-samer med dårlige hensikter søker å bli med i valgmanntallet, for eksempel med det målet å legge ned Sametinget eller med et mål om å sabotere.

– Det finnes sånne muligheter. Jeg sier ikke at kriteriene er feil, men jeg ble ihvertfall overrasket over at jeg oppfylte kriteriene.

Stiller spørsmål

Randi Romsdal Balto

Avdelingsdirektør i Sametinget, Randi Romsdal Balto

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Randi Romsdal Balto er direktør i den avdelingen i Sametinget som har ansvaret for sametingsvalget og valgmanntallet. Hun stiller spørsmål ved Mackhés defininsjon av hjemmespråk, når han forteller at det er pratet samisk i hjemmet, men ikke av foreldrene hans.

– Har hans hjemmespråk vært samisk da? Det er litt vanskelig å gå med på det, om han ikke har forklart dette nærmere i skjemaet. For kravet er jo at en av foreldrene skal ha pratet samisk.

– Ikke for enkelt

Randi Romsdal Balto synes ikke at det er for enkelt å komme med i valgmanntallet.

– Man må erklære at man anser seg som same og i tillegg må du selv, foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha hatt samisk som hjemmespråk. Vanligvis er det slik at om man har hatt samisk som hjemmespråk, i tillegg til andre språk, så er den ene av dine foreldre same. Jeg vet ikke om denne personen har hatt samisk som hjemmespråk. Om en av hans foreldre har pratet samisk hjemme, så er han sannsynligvis same. Om det ikke er slik, så kan det hende at han er kommet med i valgmanntallet på feil grunnlag. Han har da selv gitt feilaktige opplysninger.

– Sjekker dere i Sametinget opplysningene folk gir når de søker om å bli ført inn i Sametingets valgmanntall?

– Det har vi ikke kapasitet til. Vi må stole på at folk gir riktige opplysninger når de fyller ut skjemaet. Valgmanntallet blir satt ut til offentlig gjennomsyn og det skal sikre valgmanntallet. Da kan den som ser at det er en ikke-same med i valgmanntallet, sende inne en klage til Sametinget. Får vi inn en klage, så kan vi undersøke det nærmere og be om tilleggsopplysninger.